Det endeløse arkivet med øyeblikk

 

 

Jeg hektet den over en gammel trekleshenger, og hang den opp i baderoms-vinduet. Der skulle bursdagskjolen henge klar til dagen etter.

 

19 års dagen

 

Dette siste året som tenåring, som også betyr slutten på noe av både barne og ungdomstiden. Etter å ha gått gjennom den gigantiske haugen med festkjoler,falt valget på nettopp denne. Sort med hvite blomster. Lange ermer.

Den passer fremdeles, selv om den er bittelitt trangere enn sist. Det var den som skulle brukes uansett. Det var liksom ingen tvil om det. Ikke visste jeg at det i stoffet på denne kjolen også fulgte med et par gamle tanker, og følelser som brått måtte reflekteres rundt enda en gang. Både på godt og vondt.

 

For plutselig kom det veltende over meg. Som en bølge fra ingensteder. Ikke på en negativ måte, men derimot som noe veldig fint. Minner i form av lyder, lukter og stemmer jeg hadde glemt litt. Mennesker som ikke er en del av livet mitt lenger. Noen venner er de samme, noen er nye, andre byttes ut. Det bare er sånn, og det er jo sånn det skal være.

 

“For på to år er det mye som skjer. I alle fall i disse årene som befinner seg mellom jente 17 og jente 19.”

 

 

Selv om jeg hadde på akkurat den samme kjolen i samme anledning ganske nøyaktig to år tidligere, var det ikke den samme personen som befant seg inni. 

 

Noen tanker, følelser og meninger er de samme, noen mistet jeg på veien. Noen opplevelser skulle jeg gjerne vært foruten. Noen gjorde vondt på et måte som har gjort meg sterkere eller svakere. Noen minner savner jeg og vil ha tilbake. Noen er jeg glad for at er begravd for alltid.

 

Men tenk så mye som er opplevd og følt på over så kort tid, og så mange år det er igjen!

 

Det morsomme er at det ikke var de samme personene som befant seg rundt meg heller. Noen var helt nye. Noen var ikke her. Andre hadde samme navn, og nesten likt utseende med versjonen av dem som tilhørte gjestelisten et par år tilbake. Allikevel var de, i likhet med meg, mennesker som gjerne kunne gått i de samme klærne, men med nytt innhold.

 

Så med denne kjolen begynte jeg altså å tenke på hvor mange fine stunder som går tapt i det endeløse arkivet av øyeblikk, men som dukker frem igjen på de rareste tidspunktene.

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s