Den store hårfargings- reisen 2016/2018

Dette er nå et etterlengtet innlegg på en måte. Denne hårfargingsreisen min. 

Mer hårprat med andre ord … 

 

IMG_3098// Bildet over: Januar 2016

 

 

image1

// Bildet over: Januar 2018

 

Image-1// Bildet over: Juli 2018

 

IMG_5502

//Bildet over: August 2018

 

 

Jeg måtte faktisk grave helt ned i arkivet fra 2016 for å finne et bilde der jeg hadde hundre prosent naturlig hårfarge, og den er jo ganske lik den jeg har nå. He.He.He

Jeg har hørt mange spekulasjoner og konspirasjonsteorier om hvorfor jeg egentlig farget håret mitt svart. Det hadde faktisk vært veldig kult om det var fordi jeg gikk all in for å bli emo. Sannheten er dessverre litt mindre spennende …

 

Det hele startet med at jeg ville ha sånn der baylage.

Du vet sånn som er mørkt i toppen og blondt nedover. Ikke svart altså. Ikke brunt heller egentlig. Bare litt mer fargespill liksom. Kort sagt dro jeg til en dyr og dårlig frisør. Sorry, men det ble ikke bra. Men det ble rett og slett mørkebrunt med grå tupper istedenfor sånn platinablondt som jeg ville ha det.

Det her var i oktober 2017 en gang, tror jeg. Men jeg hadde håret sånn en liten stund før jeg fikk sikkelig hvit ettervekst. Og da snakker vi kritthvit ettervekst som du seriøst ikke kan gå med.

 Å farge ettervekst er jo noe man skulle tro at det var lett å gjøre selv. SÅ jeg kjøpte sånn hårfarging på cubus, og farget etterveksten på egenhånd. Det holdt jeg på med en liten stund før jeg farget håret helt mørkebrunt hos frisør for å få vekk de grusomme, gråe tuppene. Jeg likte egentlig den mørkebrune fargen når jeg først hadde havnet der.

MEN altså. Denne etterveksten hadde jeg som sagt en fiks idé om at jeg kunne få til å farge selv. Det hadde jo gått fint så langt. Meeen så klarte jeg å kjøpe feil. Isteden for å kjøpe mørk brun, kjøpte jeg svart. Noe som liksom ikke skulle ha så mye å si i mitt hode. Jeg så ikke forskjell før.. håret var blitt svart. Helt svart.

Svart hår på blek hud er jo ganske “hardt” Det jeg merket størst forskjell på var vel at jeg måtte bruke så mye sminke. De dagene jeg gikk uten var det typ helt krise, og jeg så egentlig litt syk ut. Det var så sykt stress. I tilegg kom jo kritt hvit etterhvekst typ med en gang. Så etter et par / tre måneder tenkte jeg det var på tide å gå mot lysere tider på hårfronten igjen. Drømmen om baylage var lagt i grus, og jeg innså at det beste var å gå mot den naturlige hårfargen igjen for denne gang.

Prosessen fra svart til lyseblondt er ganske stor, og innebærer mange mellomfaser, om du ikke vil at håret skal falle av på veien liksom.

Frisøren jeg dro til neste gang nå, foreslo at vi burde stripe det blondt igjen, og at det ville slite mindre enn om vi bleket hele. Så da ble det jo en stund med litt palmefarget hår… Så var planen å få vekk den sorte undertonen og få det helt blondt igjen. Dessverre ble det veldig rødskjær først.

Derfor dro jeg tilbake til frisøren for å bleke det litt mer, men det ble veldig mye for håret så da falt til og med litt av når jeg børstet fordi det var så slitt.

Etter mye blåsjampo og lillasjampo, hårkur og hva enn – begynner håret å gå mot sin blonde farge igjen. Takk for meg …

Her har det forsvunnet mange tusen kroner. Men jeg fikk i alle fall funnet ut hvordan jeg så ut med sort hår, og nesten alle fargene i skalaen som befinner seg mellom det og platinablondt.

 

IMG_8444

// Har du hatt mange farger på håret? // Hvilken av disse syntes du var finest?

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s