Høst. Høst. Høst. Høstfarger. Jeg elsker dem. Jeg har nevnt det før, og jeg kan bable om dem i hundre år. Om hvordan varme farger gjør meg så uendelig glad, og varm på innsiden selv om det er kaldt ute.
Stormen ulte veldig natt til i går. Det blåste akkurat nok til å dra med seg internettet. Noe som selvfølgelig er litt krise så ekstremt wifi avhengig som jeg er i disse dager. Kanal Digital hadde ingen planer om å ordne opp i denne katastrofen med det første heller. Vi fikk med andre ord pent beskjed om at det ikke ville være i orden før på mandag. Blogginnlegget i dag er altså publisert med delt 4G fra mammas IPhone. Jeg har selvfølgelig brukt opp mitt for måneden. Typisk …
Som regel er problemet at jeg har tekst, men ikke bilder. For første gang på lenge er det altså motsatt. Jeg sitter i sofaen, og tenker at jeg ikke har noe å skrive. Men så kom jeg til å tenke på at jeg er meg. Det er så seriøst tull. Jeg har alltid noe å skrive om ingenting. Ærlig. Jeg har jo skrevet en hel masse allerede, og i dag tror jeg vi lar det være med det. God søndag videre fine leser ♥
