Kommandantens hage

IMG_4460.jpg

Noe så mystisk som kommandantens hage.

«De gigantiske eple og pære – trærne strekker seg helt opp til himmelen. De tar på skyene, og forsvinner langt bort i evigheten. De er gamle allerede nå. Du ser det på stammen, og de krokete greinene. Smaker det på frukten. Det er noe vakkert som hviler over denne plassen. 

Hvilken ærverdig hage dette er! Men huff. Denne høstvinden. Den blåser meg jo over ende. Det er ikke sånn fin høstvind i dag. Det danser en iskald vind i luften. Den typen som skjærer på innsiden av lungene, og produserer is der. Is som reduserer lungekapasiteten nok til at du puster dårligere. Til tross for denne skjærende vinden, klarer jeg ikke å tenke på noe annet enn disse trærne. De bærer mange ulike sorter av både epler og pærer. Et plommetre gjemmer seg også bak det høye tre gjerdet som omfavner denne gressflekken. Frukttrærne er kjent for å bære usedvanlig søt frukt. Det gir jo mening, så gamle som de er, men jeg hadde faktisk ikke trodd at de kunne være så søte. Jeg har aldri smakt så søte epler som disse før i hele mitt liv. Så søte at det nesten svir på tungen.

Tenk at de kan være så søte og gode til tross for at de har vokst opp i fangenskap. De befinner seg jo i et fengsel bak høye treplanker som omfavner dem. Kanskje det er fordi de er uvisse på hva frihet egentlig er? Kan de ikke huske hvordan det er å være plantet fritt, eller er det bare sånn at gjerdet har vært her alltid?

Alle barna frykter og beundrer kommandanten. Frykter ham når han skriker, og jager dem vekk. Vekk fra hagen når de forsøker å røske med seg et par epler etter å ha sneket seg inn gjennom den meget bevoktede hageporten. Han pleier å veive med armene, og skrike høyt. Stygge ord glipper ut av ham fra det knall røde ansiktet.  For ingen andre enn kommandanten selv, og hans nærmeste familie, skal få lov til å smake på disse uvurderlige fruktene. De er tross alt rikmenn disse, og han jobber for forsvaret. Litt bedre enn alle andre må man kunne tro at man er når man bor på en eiendom taksert for 4000 riksdaler. Det er faktisk høyere enn noen annen privat gård i hele Fredrikstad.»

Etter å ja tjent trofast som bolig for kommandantene og deres familie, forlot den siste kommandant familien eiendommen i 2002. Da flyttet forsvaret ut av gamlebyen, og eiendommen ble i offentlig eie. Offentlig eie sammen med denne fantastiske hagen. Som vi nå kan ta del av alle vi andre.

I går bestemte dermed mamma og jeg oss for å gå på «epleslang» i den berømte kommandant hagen. Det er jo strengt talt ikke det, med tanke på at det er helt lov å plukke epler der. Dessverre er disse trærne over gjennomsnittlig høye. Litt eple og pæresyltetøy resulterte det i da, til tross for at de fleste fruktene hang så høyt at vi ikke hadde sjans til å plukke dem ned. Jeg endte dermed opp å lage en ekstra pasjon med – eplemos –  bare at jeg hadde noen pærer oppi også. SÅ høst.

Publisert av Victoria Skjortnes

Hello there! Thank you so much for clicking into my blog! Here I’m going to share a few things from my everyday life. I hope this can be a universe that inspires you in a busy day. Most of my blogposts are going to be in both English and Norwegian!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: