Etter en kopp med dårlig kaffe på operataket

IMG_1475IMG_1634

Jeg sitter på den nedre delen av operataket. Den delen av det hvite murbygget som rekker helt ut i vannet. Kjenner den klare, kalde temperaturen omfavne meg. Kulden som klemmer meg, og holder meg fast i dette øyeblikket. Måkene er skremmende tamme. De overvåker meg på alle kanter. En går imot meg, og stopper rundt en meter fra foten min. Den ser på meg. Legger hodet litt på skakke. Jeg finner frem kameraet, og knipser et dusin bilder av den. Jeg tror den liker det. Liker oppmerksomheten. Hodet flyttes til den andre siden, og den tar noen skritt til mot kameralinsen min. Den rare, lille fuglen poserer. Leker modell. Den beveger seg i alle mulige vinkler, faktisk. Vifter litt med vingene før den omsider snur, og spaserer vekk igjen. Det er så vakkert her. Oslo. Du Oslo. Det er nå dagen min starter. Det er nå jeg er våken.

For jeg var definitivt ikke våken da vekkerklokken ringte kl. 05.00, og jeg krabbet ut av sengen. Ikke da jeg hev innpå morgenens første kaffekopp på Oslo S, eller da jeg gikk av t-banen på Nydalen. Ikke en gang da jeg spaserte inn på Folkeuniversitetet der jeg skulle ta denne engelsk-testen. Dagen startet i hvertfall ikke da en engelskspråklig dame smilende fortalte meg at jeg ikke skulle møte opp her i dag. Jeg hadde lest feil dato. Ikke da jeg møtte høstluften igjen, og ble rød i kinnene på vei tilbake til T-banestasjonen.

IMG_1493IMG_1499IMG_1593

Dagen starter her. Jeg våkner her. På operataket. Med denne fuglen som i dette øyeblikket er min største fan. Det er først nå jeg innser at jeg er nettopp her. I Oslo klokken ni på en fredag. Jeg har brukt ca 500kr tur/retur for å sitte nettopp her (hvis du regner med de obligatoriske kaffekoppene som måtte til på denne utflukten)

Det verste er at dette faktisk ikke overrasker meg. Jeg blir selvfølgelig ganske frustrert, irritert på meg selv og alt det der. Men det er jo ganske komisk. For det er faktisk litt meg. Jeg husker fremdeles da jeg møtte opp på skolen en dag før, klar for å ta mattetentamen som ikke var før dagen etter. Jeg satte meg til og med i klasserommet til feil klasse. Bare fordi jeg var overbevist om at det var I DAG ikke I MORGEN.

“Du må lære deg å dobbelsjekke” sier pappa oppgitt da jeg ringer og forteller hva som har skjedd. Mamma ler derimot litt med meg. Jeg er enig. Problemet er bare at jeg dobbeltsjekket. Trippelsjekket til og med. Sjekket minst fire ganger. Men hva hjelper det, når jeg allerede hadde bestemt meg for at testen var i dag, til tross for hva mailen sa. Det var først da jeg var kommet meg hele veien inn til Nydalen at jeg faktisk skjønte at jeg hadde tatt feil.

IMG_1549IMG_1563

Men noe vakrere enn å spasere nedover Karl Johan, som var helt tomt for mennesker fordi alle hadde kommet seg på jobb og skole… finnes det?

Solen skinte så sterkt mot meg, at jeg spaserte flere hundre meter i blinde. Blendet av varmen og lyset. Fint og uvirkelig. Vakkert sånn bare Oslo kan være. Jeg elsker de gule bladene på trærne og at hendene mine prikker fordi det er kaldt, og kameraet hindrer meg fra å putte hendene i lomma. Selvfølgelig går 20kr med til å gå på do, og jeg kjøper enda en kopp med grusom kaffe. Den verste jeg har smakt på lenge egentlig. Er det lov å ta 36kr for sånt? Noen bilder senere, finner jeg endelig veien til toget som går i retning hjem. Det store spørsmålet er om jeg noen sinne kommer  til å lære?”

IMG_1571IMG_1577

Ønsker deg en fin fredag kjære leser ♥♥

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s