Hvorfor DU kan snu kroppspresset

IMG_8692

5. August 2018

“Så der står vi. Tre samfunnsengasjerte, unge kvinner med tåspissen pekende ut av bryggekanten. Jeg løfter hånden for å holde meg for nesa, og ser bort på bestevenninnene mine for å høre om vi skal hoppe på likt. Ordene rekker ikke å slippe ut av munnen min før jeg ser dem forsvinne foran meg. De synker begge ut i det mørke havet. Så jeg blir stående der splitter naken i mørket, i et par sekunder før jeg også forlater den trygge grunnen, og synker ned i dypet.”

Nakenbading midt på natten, ja. Det er lite som er så befriende som det. Kanskje er det ekstra befriende i 2018. Et par minutter der du kan legge utseendepresset på hylla på ekte. La pupper, rumpe og det som eksisterer, og ikke eksisterer av valker henge, og dingle idet bena tar sats og hopper uti med et digert plask. Et par sekunder der du bare er deg, og ingen skal se, kommentere eller dømme. Et par sekunder kan du glemmer å sammenlikne deg med alle rundt.

Det kroppspresset vi hører om, og kjenner på. Det vi hater, og mange føler seg oppslukt av. Vi er jo alle ofre for det voksende individualistsamfunnet som er styrt av sterke markedskrefter. Et samfunn der alt handler om tilbud og etterspørsel, fremfor menneskeverd og kjærlighet. En offerrolle vi fint påtar oss alle sammen fordi vi er så drittlei av at skjønnhetsindustrien tjener cash på å ødelegge livene våre. Vi tar på oss rollen der vi kritiserer toppbloggere og influencere for å være dårlige forbilder, og på moteindustrien som presser på oss usunne skjønnhetsidealer.

Dessverre er det ikke like mange som tar på seg ansvaret for å snu denne trenden som å klage over den. For til tross for at dem med mange følgere, og stor innflytelse selvfølgelig har et stort ansvar for å være gode forbilder – betyr ikke det at vi andre ikke kan gjøre noen ting.

Grunnen til at jeg i det hele tatt orker å røre borti denne suppegryta er at jeg faktisk har troen på at trenden kan snus.  Jeg har troen på at dette er en trend vi kan greie å snu selv.

Kjære du som lever i 2018. Kjære du som er en del av et samfunn styrt av følelser og tanker om at virkelighet er noe subjektivt, og ikke en objektiv sannhet som defineres av lover å regler, hverken fysiske eller religiøse. Kjære du som lever i et samfunn som forteller at min virkelighet godt kan være reel, så lenge den ikke påvirker noen andre …

Jeg har alltid vært tilhenger av tankegangen av individualisme på den måten at individet har rett til å bestemme over seg selv. Så lenge dine valg ikke går utover noen andre enn deg selv, kan du få lov til å gjøre det som passer deg for min del. Men i det siste har jeg begynt å lure på om dette egentlig er en farlig tankegang som gjør at enkeltmennesket drukner.

Jeg synes bare det er så merkerlig. Betenkelig og rart at mer vi ønsker å tilrettelegge og åpne opp for at menneskers subjektive realitet er virkelig, jo mindre sett blir man. Jo mer er man en i mengden. For vi roper alle etter å bli sett, etter å få flere likes og følgere på sosiale medier, etter å få bekreftelse fra omverdnen.  Allikevel er det svært få som faktisk føler seg sett.

Flere ønsker å bli sett, færre klarer å se. Se enkeltmennesker. Se og bry seg om noen andre enn seg selv. Det er ikke ment fordømmende på noen måte, men jeg tror vi alle har en vei å gå her.

Så kjære du som leser dette. Jeg vil oppfordre deg til å være en som ser. En som ser medmenneskene dine, og som viser med hele deg at til tross for ulikheter – er nestekjærligheten faktisk det viktigste.

Så tilbake til dette kroppsfokuset. Alt for mange jenter jeg har snakket med, har hatt den perioden der de skal være litt ekstra sunne, og trene litt  mye for å gå ned et par kilo. Det er ganske så utbredt blant gutta også. Selv om det hos dem ofte heller handler om å bli biff fremfor å gå ned i vekt.

Men folkens. Uansett hvordan ditt eget selvbilde er ; pass på hva du fronter.

Gutter, når dere snakker om trening. Ikke glem at trening først og fremst er bra for både psykisk og fysisk helse, fremfor kun et fremkomstmiddel til drømmekroppen. For trening er bra. Det er sunt. Men å skryte av bicepsen, og snakke om kostholds-programmet, og trenings-programmet som gir de mest markerte musklene. Er det egentlig nødvendig? Må man fortelle at man strever etter den fineste six-packen, hele tiden?

Om dine motiver for å trene er å bli digg, er det kanskje ikke noe du må presisere til kompisene hele tiden, eller?

Jenter, må vi alltid klage over puppene og rumpa? Må vi alltid syte over hvor store lårene våre er, eller hvor stygt det er med disse strekkmerkene? Må vi alltid snakke om disse kaloriene? Det er veldig lov å være usikker, det er faktisk veldig forståelig. Men du kan faktisk  gjøre ditt for å unngå at din usikkerhet påvirker andre.

Jeg prøver ikke å si at det ikke skal være lov å si noe som helst. Hvis det er sånn at du er så usikker, kan du vel heller si det da? Være ærlig med bestekompisene og snakke åpent om at du har et anstrengt forhold til egen kropp?  Vær ærlig fremfor å normalisere at vi hele tiden ønsker å endre hvordan vi ser ut. Det skal jo ikke være sånn!

Jeg er bare så lei av at vi glemmer hva kroppen vår er. Den er jo strengt talt kun et fremkomstmiddel fra A til B. Den skal være sterk, og sunn. Den skal være i balanse som et resultat av at du har det bra på innsiden.

Vi kan ikke legge all skylden på sosiale medier. Selvfølgelig har influencere et ansvar. Jeg er fult klar over at man sjelden klarer å bestemme hva man blir påvirket av, men vi kan faktisk, til en viss grad, bestemme hvordan vi ønsker å påvirke andre.

Vi må slutte å la kroppen være et symbol for hva som er viktig. Kan vi ikke please bli litt flinkere til å gi hverandre komplimenter om hvem vi faktisk er, og ikke bare om hvordan vi ser ut? Jeg foreslår ikke akkurat at det skal innføres en lov som nekter oss å fortelle bestevenninna at hun er pen. Men det trenger vel likevel ikke å være de eneste komplimentene vi gir? Det er faktisk lov å påpeke hvor morsomme noen er, hvor kreative eller hvor intelligente de er. Det er lov å komplimentere personlighet og utstråling. Ikke kun pupper og rumpe eller sixpack.

Vi må ta på oss rollen som forbilder. For det er vi alle sammen selv om det varierer for hvor mange. La oss være forbilder som ser hverandre, og slutter å normalisere det å hate egen kropp.

“Tre jenter med totalt ulike kroppsfasonger, som plasker rundt i saltvannet. Det er ganske varmt, for det har jo vært litt av en drømme-sommer. Jeg innser plutselig at man kunne klippet og limt litt fra oss tre, og kanskje sydd sammen noe som liknet idealkroppen. Men hvorfor gidde det? Vi er jo så fine som vi er. Så unike på hver vår måte. Men vet du hva? Det betyr faktisk ingen ting hvordan disse kroppene våre ser ut. For vi er så flinke, så smarte, så reflekterte. Utseendet vårt definerer på ingen måte fremtiden. Vi får til så mye, og vi har livene våre fremfor oss. Vi er så veldig bra nok, til tross for at Instagram kanskje sier noe annet.”

 

 

One thought on “Hvorfor DU kan snu kroppspresset

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s