Kategorier
Sydney-life

Sånn mandag med klassen

Mandager er for «core». Sånn omtrent ti over elleve møttes Grace, Gabby, Karlie, og jeg for å handle inn mat for klassens «hangout.» Grace og Gabby hadde full oversikt over budsjett og handleliste for dagen. Etterpå dro vi alle i bil mot sentrum. Det beste med å ha venner som er lokale, er at de har denne unike evnen til å finne de vakreste stedene som eksisterer i nærområdet. Gabby er så flink på dette, og på den lille spaserturen fra bilen til dit vi skulle, pekte hun på flere plasser som folk har fridd til kjæresten sin på. Så vakkert var det altså. Like utenfor noen dyre villaer slo vi oss ned på en gressflekk med utsikt over hele Sydney.

Det var dessverre en litt trist samling denne gangen, siden Millie, en av mine desidert beste venninner snart skal dra hjem. Det var derfor en real avskjedsfest. Trist og fint, for vi hadde det veldig hyggelig likevel.

Du vet forresten at du er i nærheten av en storby med velstående mennesker når et vann-fly brått lander ved siden av der du har lagt pikniken. Litt av et syn det også.

Det beste med venner som Millie, er at jeg vet vi kommer til å holde kontakten selv om vi bor i ulike land. Fly mellom Norge og England er hverken kjempedyrt eller langt. Så til tross for at jeg kommer til å savne henne kjempemasse for nå, så hjelper det jo litt å tenke på det.

Kategorier
Fotografi Sydney-life

En liten fotoshoot med karlie

Lørdag betyr «inspection day» som også betyr at huset må være helt vasket og klart før college-mennesker kommer, og ser om vi klarer å holde huset rent. Det skjer en gang i måneden, sånn omtrent, og betyr vasking og skrubbing, og spasere på tærne i noen timer for å ikke rote noe før inspeksjonen er ferdig. Det er jo passe kleint å sitte hjemme når disse inspeksjons-folkene spaserer rundt i huset. (Synes jeg da) Så det gjelder å finne noe å fylle dagen med, utenfor disse fire veggene. Karlie og jeg bestemte oss for å ta turen ut for å ha en liten fotoshoot. (Outfit-bilder kommer også på bloggen senere da, med andre ord)

Men først. Et lite bildedryss av min vakre rom-venninne. Det skal mye til å finne noen som er like sær, og introvert som meg selv. Men det er definitivt denne jenta. Hun er kanskje til og med verre enn meg. Så skal det også nevnes at hun er det snilleste mennesket jeg har møtt på denne jord. Virkelig. Det er få jeg vet om som gir så mye av seg selv for andre. HELE TIDEN. En sann inspirasjon til hva det betyr å være kreativ, optimistisk og hardtarbeidende. En real ordspråkene 31, guds kvinne – for sure.

Noen mennesker møter du i ulike sesonger av livet for en grunn, og dette er en av dem jeg ikke hadde klart meg uten på denne delen av ekvator. Rett og slett.

Noen bilder behind the scenes må til også. Keep yourself updated. For det kommer altså antrekks bilder en av de nærmeste dagene. Ha verdens beste dag, kjære leser. DU er fantastisk.

Kategorier
Sydney-life

Overlevelses strategier for kalde, australske morgener

«Vind som blåser, fugler (du aldri har hørt om) som synger, sol som skinner rett inn mellom store, hvite persienner. Jeg løfter den høyre hånden forsiktig ut i verden, og kjenner den kalde luften stikke. Fort planter jeg meg selv godt begravd under de to dynene mine igjen. «

Man må rett og slett legge noen overlevelses strategier når man våkner opp til et iskaldt rom, og det eneste som frister er å bli liggende under dynen. Varmeflaske og ullundertøy kjennetegner vinteren her nede. Men vi vil jo få det beste ut av dagen, og en god dag starter med en god morgen. Her kommer noen tips, som kanskje kan være greie å ha mellom høst og vår i Norge også. I de regnfulle dagene i sommerferien også kanskje.


How to survive a cold aussie mornin`

Ikke stå opp for tidlig, men tidlig nok til å ha god tid

Start dagen med «avo on toast» og en kopp veldig sort kaffe

Spis frokosten ute med et godt, varmt pledd rundt deg

Sett på litt akustisk, god musikk i bakgrunnen

Les en god bok


Det viktigste er at du ikke stresser. For stress gjør deg kaldere, og da frister det enda mer å hoppe under dynen igjen. Jeg lover. Det er også viktig at du investerer i kvalitets kaffe. Hvis ikke ender du opp med å bruke unødvendig mye penger på take-away senere på dagen. Helt sant.

Kategorier
Sydney-life

Kanskje det beste ferieminnet

Flere dager med eventyr måtte selvfølgelig inneholde både et besøk på Bondi og Coogee beach.

Det ble jo ikke akkurat soling og bading denne gangen, siden det er vinter her nede nå. (PS: Det høres kanskje morsomt ut for deg hjemme i Norge, men tro meg ; du aner ikke hva det er å fryse før du har opplevd vinter i Australia. Det er så KALDT! Sola er riktignok til god hjelp om dagen, men å befinne seg inni husene, er ikke levelig i lengden. Isolering har ingen hørt om, og varmeovner er så dyrt at det ikke er verdt bryderiet.) Men til en utedag var det egentlig ganske fint at temperaturen var i retning norsk vår. Det betydde nemlig at den ellers overfylte, berømte stranden var ganske så mye tommere.

Mer kaffe, og hjemme-brakt lunsj på en benk i sola. Så satt vi der med den varme solen i ansiktet og diskuterte alt og ingenting. Snakket om nåtiden og fremtiden, mens nåtiden forsiktig forsvant med klokken.

Jeg kan ikke huske sist jeg hadde en marihøne på hånden. Det føles så lenge siden, plutselig satt en på hånden min som fikk være med på en sikkelig fotoshoot.

Jeg kan spasere forbi dette synet så mange ganger, men det går fremdeles ikke helt opp for meg at det er selveste, berømte Bondi beach.

Jeg hadde sett meg ut en kafé som jeg syntes virket hyggelig da jeg var på Coogee sist, så vi tok turen dit til slutt. Den er av typen med vintage inspirerte hyller fylt med ferske appelsiner og sitroner, lave benker med blå puter, rustikke trebord, og store åpne vinduer som går ut mot det vakre havet. Vi satt der og så på mørket falle, hørte den rolige, akustiske kafé-musikken i bakgrunnen, og nøt solnedgangen som danset over horisonten til sikkelig god, australsk kaffe servert i knall orange kopper. De kan kanskje ikke bygge hus i dette landet, men kaffe, det kan de.


// Husker du ditt beste ferieminne?

Tusen takk for at du tok turen innom

Kategorier
Sydney-life

Meg og min venn mr. kangaroo


Da det merkelige dyret kom hoppende bort til meg klarte jeg ikke la være å le. For noen merkelige, vakre skapninger. Så søte, så unike.

Dyrehage. Jakten på å finne ville kenguruer ble midlertidig satt på vent. Det viste seg, ikke overraskende, å være vanskelig når man bor så nærme en storby. Et annet tilbud like i nærheten gjorde det mulig å klappe på en tam variant av disse dyrene likevel, dyrehagen. Jeg har alltid hatt et skeptisk syn på ville dyr som vokser opp i fangenskap, og må ærlig innrømme at det var med stor skepsis at jeg i det hele tatt vurderte å ta turen.

Etter litt research fant jeg i alle fall en dyrepark som jobber tett med myndighetene for å bevare utrydningstruede dyrearter. De har blant annet plantet 5000 eucalyptus trær for å skape et naturlig habitat for koalaer. I tillegg driver de med oppdrett i fangenskap rettet mot å beskytte fremtidige generasjoner av utrydningstruede arter. Det var jo litt plaster på såret, og fikk oss til å ta turen. For å se kenguru hører jo tross alt med når man er i Australia.



Etter besøket endte vi med å spasere gjennom gatene i Black-town, og ta enda en tur inn til sentrum. Der fikk vi sett både St Mary Cathedral og Hyde park. Så kjøpte vi veldig fransk crepé med avokado og spinat, og pratet i vei til fransk musikk i australske gater. Mørket falt omsider etter enda en lang og fin dag. Vi hadde en face-time samtale med tante Aashild til en kopp kaffe før vi tok t-banen hjem igjen. Mammas besøk i Australia gikk med dette mot slutten. Men vi rakk heldigvis å oppleve et par eventyr til, flere opplevelser kommer på bloggen veldig snart.


// Jeg ønsker deg en fantastisk dag, kjære leser! Vi blogges snart om nye eventyr her fra denne delen av ekvator.

Kategorier
Sydney-life

City girl


Vi startet dagen med å gå innom China town, før turen gikk mot Queen Victoria building. Min desiderte favoritt, med god grunn. Det er i dag et kjøpesenter med en hel haug av merke-butikker, og er strengt talt så dyrt at jeg aldri ender opp med å handle der. Men. Selve bygningen er så vakker, og det er gøy å spasere der for å i alle fall drømme om de dyre designer veskene som er utstilt i vinduene.



Vi tok runden i alle etasjene og endte opp med å titte på menyen til en av café-ene der, men konkluderte med at vi heller ville finne noe utendørs. En runde til med kollektiv transport, og mer spasering gjennom Sydneys gater før vi havnet langs vannkanten, og fant en koselig restaurant der sjø-duften lett omga oss.

Det er egentlig ganske fascinerende hvordan en så stor by kan bli så liten etter en kort stund. Etter hvert som gatene er gjenkjennelige føles alt så mye mindre.


Ønsker deg en god dag, kjære leser. Tusen takk for at du klikket deg innom ❤

Kategorier
Sydney-life

Gjenoppdage Sydney


Selvfølgelig var første turist-stopp med mor på besøk lagt i retning av operahuset og Harbour bridge!

Vi måtte spasere i sikksakk mellom en haug av turister som tok selfies, til tross for at vinteren egentlig ikke er høysesong for turisme her i det hele tatt. Vi fotograferte litt selv, og tok turen på innsiden av operahuset for å titte litt. Mamma hadde ikke helt kommet seg over Jetlag-et enda, og var en smule sliten, men vi brukte en lang dag i byen likevel.

Det sjøgrønne havet, og palmene langs sjøkanten som matcher fargene på flytende ferger over stille vann, er så mye vakrere i virkeligheten enn noe kamera kan fange. Noen øyeblikk må bare nytes og lagres på netthinnen, og denne dagen inneholdt flere av dem. Vi tok også turen inn i den botaniske hage, gikk feil, og måtte snu i forsøket på å finne et passende spisested. Det ordnet seg til slutt.



For øyeblikket sitter jeg i sofaen med en kaffekopp hvilende mot siden av ryggen min. Den balanserer fint og farlig i sofaen.

Hvorfor jeg er dum nok til å drikke kaffe så sent på kvelden vet jeg ikke helt egentlig. Klokken nærmer seg elleve og mørket har lagt seg trygt her i Australia. Det hjelper jo ikke at romvenninnen min er like kaffe-gal som meg, og tilbyr å sette på vannkokeren. Vi har begynt å se på enda en ny krimserie. «Mindhunter» surrer på skjermen denne gangen. Du finner den på Netflix. Krim er alltid bra. Vi går visst aldri lei. Jeg trodde i et øyeblikk at ingen av oss egentlig fulgte med, siden jeg tross alt skriver blogg, og hun har hodet kronisk begravd i mobilen. Et par minutter senere viste det seg at hun googlet navnet på alle serie-morderne som dukket opp i serien, for å se om de var ekte, og om de lever fremdeles. Den er bra denne serien altså. Selv om jeg ikke følger særlig nøye med akkurat nå. Jeg skriver jo til dere. Det er jo tross alt litt morsommere det.


Takk for at du klikket deg inn ❤ Jeg ønsker deg en fantastisk dag videre, kjære leser

Kategorier
Sydney-life

Godt å ha mamma i Australia


«Nei. Jeg er heller ikke sikker på om hun snakker norsk eller synger.» Det er vanskelig å si. Jeg hører bare lyder nedenfra, og Karlie ler. For et rart språk. Disse ordene jeg er i ferd med å rable ned på bloggen er nok også ganske underholdende for henne å tyde.

Jeg har forstått en av mange ting i løpet av de dagene jeg har hatt mamma på besøk her i Australia; morsmålet er ikke noe du tuller med. Det er kanskje derfor ikke så fryktelig overraskende at denne bloggen beveger seg over på norsk igjen. Etter at jeg har forsøkt å være litt internasjonal i et drøyt halvår.

For etter å ha kastet opp alle undertrykte tanker og følelser på min stakkars mor de siste dagene, har jeg kanskje innsett hvor mange følelser jeg har koblet til dette språket. På en så annerledes måte enn jeg klarer å uttrykke på engelsk selv om jeg kan de samme ordene. SÅ fra nå av skal jeg fortsette å være mitt kreative, skribent – jeg på norsk. Det er jo tross alt det jeg passer best til tror jeg.



Jeg tok toget inn til Sydney International Airport … Kjøpte en stor kaffe med mandelmelk og vanilje sirup, og ventet i en drøy halvtime. Hun gråt litt da hun så meg. Jeg måtte le der lille mamma kom spaserende med stor koffert, og veldig skinnende, nye blå joggesko. Jeg hadde ikke savnet henne noe særlig før jeg fikk en god mamma-klem og hun snakket i vei som en foss. Da var det plutselig veldig godt å ha mamma på samme kontinent likevel.

Jetlag, kafébesøk og noen spaserturer rundt i nærområdet var nok de første dagene, før vi ende opp med å dra på flere eventyr. Sydney har ganske mye å by på. Mer om de siste dagene kommer på bloggen veldig snart!


// Det er godt å ha mamma i Australia

Kategorier
Sydney-life

Guacca night

What is better than a spontaneous – GUACCA NIGHT – with the girls? Karlie, who has recently become my new roomie, had discovered a genius guacamole recipe that she wanted to test out. Unfortunately the food store only had useless, hard avocados. We ended up buying pre-made guacamole instead. One of that genius apps that allows you to order food all the way to your front door … That was an expensive luxury, and not really worth it. Let`s be real. Lesson learned. At least we got to have a really nice Guacca – night.

We also made vegan cookies! Recipe HERE, and I tried a new recipe on vegan cinnamon-rolls that might end up on the blog soon! What a nice evening with the girls. I only got to take a quick snapshot of Grace and Karlie. But Millie and Gabby also showed up a bit later on. And Jake joined the girls party too. He is officially part of our girls gang, haha. Such a nice evening! ❤

Life is what happens while I am trying to figure out what I want to do with it. While BITCH (takes one to know one) by Lennon Stella sums in the background, I have my hair in a bun and leaned towards the wall. It leaves blue marks on the white painting, but I am to lazy to do anything about it right now. I am doing my best to tone the yellow in this over bleached hair, on my project towards becoming blonde again. A couple of minutes later, I feel bad. I grab a makeup remover pad and do my best to rub the blue off the wall behind me. It won’t come off. Comparable to a lot of small mistakes we are doing in life, not realising that we are doing until they have left stained marks. Wow. How deep. This Monday afternoon. Well. Life in Australia is actually a bit more about here and now, witch is so different and good. At the same time I find myself thinking too much about the future, again. Why did nobody tell me that growing up gives your choices so much power?

Kategorier
Sydney-life

Time just feels different here

«Some days just feel like forever, but suddenly they are gone«

– 27th of May 2019

It is quite interesting how the same amount of time can feel so different in different seasons of life. Maybe it is just something crazy that happens as soon as you move to the other side of the globe.

Or maybe it actually is because these days are so different in so many ways, and time is one of the things that is included in that experience.

In college we have this beautiful thing called «The May break.» We left home with four different cars at 8 am in the morning, ready for a roadtrip further south. Almost everyone in my core joined it. What an adventure! Two well planned days filled with life lasting memories.

We had outdoor BBQ and walked along beautiful, Australian nature to do some cliff jumping. I got to see some rare birds, and feeling the whitest sand in the entire world slipping through my toes. Yes. I am literally speaking about the whitest sand in the world here. Apparently Jarvis bay is known for having the beach with the whitest sand in the world. I had to google it to be sure that it was not just these Australians bragging about their country for fun again. It turned out to be true. And It was amazing. Truly amazing. We also did combat hunting and an attempt to go looking for kangaroos without any luck … Late night pasta bolognese, and good conversations around the bond fire. I am so blessed that get to hang out with these amazing people and discover Australia. How lucky am I ?!

A grey blanket rests over my feet, and I am holding tight on to my hot water bottle. So many cups of tea and a never ending craving for hot soup. I would never imagine that this is how winter is in Australia. But it is. So insane, extremely cold. But it is actually quite cozy and nice as well. It feels like forever since the last time I wrote to you. I can not believe I have been here for over four and a half months now. I feel like I say this every single time. But can you believe it is June in full bloom already? And can you believe June belongs to winter? Just a few more weeks until my mum comes for a visit. I am so excited to show her my city. But hey. I promise you. If you want your life to run from you, just move to Australia. Time just feel so different here. I am sure it is existing by different laws than back home.