Sånn mandag med klassen

Mandager er for “core”. Sånn omtrent ti over elleve møttes Grace, Gabby, Karlie, og jeg for å handle inn mat for klassens “hangout.” Grace og Gabby hadde full oversikt over budsjett og handleliste for dagen. Etterpå dro vi alle i bil mot sentrum. Det beste med å ha venner som er lokale, er at de har denne unike evnen til å finne de vakreste stedene som eksisterer i nærområdet. Gabby er så flink på dette, og på den lille spaserturen fra bilen til dit vi skulle, pekte hun på flere plasser som folk har fridd til kjæresten sin på. Så vakkert var det altså. Like utenfor noen dyre villaer slo vi oss ned på en gressflekk med utsikt over hele Sydney.

Det var dessverre en litt trist samling denne gangen, siden Millie, en av mine desidert beste venninner snart skal dra hjem. Det var derfor en real avskjedsfest. Trist og fint, for vi hadde det veldig hyggelig likevel.

Du vet forresten at du er i nærheten av en storby med velstående mennesker når et vann-fly brått lander ved siden av der du har lagt pikniken. Litt av et syn det også.

Det beste med venner som Millie, er at jeg vet vi kommer til å holde kontakten selv om vi bor i ulike land. Fly mellom Norge og England er hverken kjempedyrt eller langt. Så til tross for at jeg kommer til å savne henne kjempemasse for nå, så hjelper det jo litt å tenke på det.

En liten fotoshoot med karlie

Lørdag betyr “inspection day” som også betyr at huset må være helt vasket og klart før college-mennesker kommer, og ser om vi klarer å holde huset rent. Det skjer en gang i måneden, sånn omtrent, og betyr vasking og skrubbing, og spasere på tærne i noen timer for å ikke rote noe før inspeksjonen er ferdig. Det er jo passe kleint å sitte hjemme når disse inspeksjons-folkene spaserer rundt i huset. (Synes jeg da) Så det gjelder å finne noe å fylle dagen med, utenfor disse fire veggene. Karlie og jeg bestemte oss for å ta turen ut for å ha en liten fotoshoot. (Outfit-bilder kommer også på bloggen senere da, med andre ord)

Men først. Et lite bildedryss av min vakre rom-venninne. Det skal mye til å finne noen som er like sær, og introvert som meg selv. Men det er definitivt denne jenta. Hun er kanskje til og med verre enn meg. Så skal det også nevnes at hun er det snilleste mennesket jeg har møtt på denne jord. Virkelig. Det er få jeg vet om som gir så mye av seg selv for andre. HELE TIDEN. En sann inspirasjon til hva det betyr å være kreativ, optimistisk og hardtarbeidende. En real ordspråkene 31, guds kvinne – for sure.

Noen mennesker møter du i ulike sesonger av livet for en grunn, og dette er en av dem jeg ikke hadde klart meg uten på denne delen av ekvator. Rett og slett.

Noen bilder behind the scenes må til også. Keep yourself updated. For det kommer altså antrekks bilder en av de nærmeste dagene. Ha verdens beste dag, kjære leser. DU er fantastisk.

Overlevelses strategier for kalde, australske morgener

Vind som blåser, fugler (du aldri har hørt om) som synger, sol som skinner rett inn mellom store, hvite persienner. Jeg løfter den høyre hånden forsiktig ut i verden, og kjenner den kalde luften stikke. Fort planter jeg meg selv godt begravd under de to dynene mine igjen.

Man må rett og slett legge noen overlevelses strategier når man våkner opp til et iskaldt rom, og det eneste som frister er å bli liggende under dynen. Varmeflaske og ullundertøy kjennetegner vinteren her nede. Men vi vil jo få det beste ut av dagen, og en god dag starter med en god morgen. Her kommer noen tips, som kanskje kan være greie å ha mellom høst og vår i Norge også. I de regnfulle dagene i sommerferien også kanskje.


How to survive a cold aussie mornin`

Ikke stå opp for tidlig, men tidlig nok til å ha god tid

Start dagen med “avo on toast” og en kopp veldig sort kaffe

Spis frokosten ute med et godt, varmt pledd rundt deg

Sett på litt akustisk, god musikk i bakgrunnen

Les en god bok


Det viktigste er at du ikke stresser. For stress gjør deg kaldere, og da frister det enda mer å hoppe under dynen igjen. Jeg lover. Det er også viktig at du investerer i kvalitets kaffe. Hvis ikke ender du opp med å bruke unødvendig mye penger på take-away senere på dagen. Helt sant.

Kanskje det beste ferieminnet

Flere dager med eventyr måtte selvfølgelig inneholde både et besøk på Bondi og Coogee beach.

Det ble jo ikke akkurat soling og bading denne gangen, siden det er vinter her nede nå. (PS: Det høres kanskje morsomt ut for deg hjemme i Norge, men tro meg ; du aner ikke hva det er å fryse før du har opplevd vinter i Australia. Det er så KALDT! Sola er riktignok til god hjelp om dagen, men å befinne seg inni husene, er ikke levelig i lengden. Isolering har ingen hørt om, og varmeovner er så dyrt at det ikke er verdt bryderiet.) Men til en utedag var det egentlig ganske fint at temperaturen var i retning norsk vår. Det betydde nemlig at den ellers overfylte, berømte stranden var ganske så mye tommere.

Mer kaffe, og hjemme-brakt lunsj på en benk i sola. Så satt vi der med den varme solen i ansiktet og diskuterte alt og ingenting. Snakket om nåtiden og fremtiden, mens nåtiden forsiktig forsvant med klokken.

Jeg kan ikke huske sist jeg hadde en marihøne på hånden. Det føles så lenge siden, plutselig satt en på hånden min som fikk være med på en sikkelig fotoshoot.

Jeg kan spasere forbi dette synet så mange ganger, men det går fremdeles ikke helt opp for meg at det er selveste, berømte Bondi beach.

Jeg hadde sett meg ut en kafé som jeg syntes virket hyggelig da jeg var på Coogee sist, så vi tok turen dit til slutt. Den er av typen med vintage inspirerte hyller fylt med ferske appelsiner og sitroner, lave benker med blå puter, rustikke trebord, og store åpne vinduer som går ut mot det vakre havet. Vi satt der og så på mørket falle, hørte den rolige, akustiske kafé-musikken i bakgrunnen, og nøt solnedgangen som danset over horisonten til sikkelig god, australsk kaffe servert i knall orange kopper. De kan kanskje ikke bygge hus i dette landet, men kaffe, det kan de.


// Husker du ditt beste ferieminne?

Tusen takk for at du tok turen innom

Meg og min venn mr. kangaroo


Da det merkelige dyret kom hoppende bort til meg klarte jeg ikke la være å le. For noen merkelige, vakre skapninger. Så søte, så unike.

Dyrehage. Jakten på å finne ville kenguruer ble midlertidig satt på vent. Det viste seg, ikke overraskende, å være vanskelig når man bor så nærme en storby. Et annet tilbud like i nærheten gjorde det mulig å klappe på en tam variant av disse dyrene likevel, dyrehagen. Jeg har alltid hatt et skeptisk syn på ville dyr som vokser opp i fangenskap, og må ærlig innrømme at det var med stor skepsis at jeg i det hele tatt vurderte å ta turen.

Etter litt research fant jeg i alle fall en dyrepark som jobber tett med myndighetene for å bevare utrydningstruede dyrearter. De har blant annet plantet 5000 eucalyptus trær for å skape et naturlig habitat for koalaer. I tillegg driver de med oppdrett i fangenskap rettet mot å beskytte fremtidige generasjoner av utrydningstruede arter. Det var jo litt plaster på såret, og fikk oss til å ta turen. For å se kenguru hører jo tross alt med når man er i Australia.



Etter besøket endte vi med å spasere gjennom gatene i Black-town, og ta enda en tur inn til sentrum. Der fikk vi sett både St Mary Cathedral og Hyde park. Så kjøpte vi veldig fransk crepé med avokado og spinat, og pratet i vei til fransk musikk i australske gater. Mørket falt omsider etter enda en lang og fin dag. Vi hadde en face-time samtale med tante Aashild til en kopp kaffe før vi tok t-banen hjem igjen. Mammas besøk i Australia gikk med dette mot slutten. Men vi rakk heldigvis å oppleve et par eventyr til, flere opplevelser kommer på bloggen veldig snart.


// Jeg ønsker deg en fantastisk dag, kjære leser! Vi blogges snart om nye eventyr her fra denne delen av ekvator.

City girl


Vi startet dagen med å gå innom China town, før turen gikk mot Queen Victoria building. Min desiderte favoritt, med god grunn. Det er i dag et kjøpesenter med en hel haug av merke-butikker, og er strengt talt så dyrt at jeg aldri ender opp med å handle der. Men. Selve bygningen er så vakker, og det er gøy å spasere der for å i alle fall drømme om de dyre designer veskene som er utstilt i vinduene.



Vi tok runden i alle etasjene og endte opp med å titte på menyen til en av café-ene der, men konkluderte med at vi heller ville finne noe utendørs. En runde til med kollektiv transport, og mer spasering gjennom Sydneys gater før vi havnet langs vannkanten, og fant en koselig restaurant der sjø-duften lett omga oss.

Det er egentlig ganske fascinerende hvordan en så stor by kan bli så liten etter en kort stund. Etter hvert som gatene er gjenkjennelige føles alt så mye mindre.


Ønsker deg en god dag, kjære leser. Tusen takk for at du klikket deg innom ❤

Gjenoppdage Sydney


Selvfølgelig var første turist-stopp med mor på besøk lagt i retning av operahuset og Harbour bridge!

Vi måtte spasere i sikksakk mellom en haug av turister som tok selfies, til tross for at vinteren egentlig ikke er høysesong for turisme her i det hele tatt. Vi fotograferte litt selv, og tok turen på innsiden av operahuset for å titte litt. Mamma hadde ikke helt kommet seg over Jetlag-et enda, og var en smule sliten, men vi brukte en lang dag i byen likevel.

Det sjøgrønne havet, og palmene langs sjøkanten som matcher fargene på flytende ferger over stille vann, er så mye vakrere i virkeligheten enn noe kamera kan fange. Noen øyeblikk må bare nytes og lagres på netthinnen, og denne dagen inneholdt flere av dem. Vi tok også turen inn i den botaniske hage, gikk feil, og måtte snu i forsøket på å finne et passende spisested. Det ordnet seg til slutt.



For øyeblikket sitter jeg i sofaen med en kaffekopp hvilende mot siden av ryggen min. Den balanserer fint og farlig i sofaen.

Hvorfor jeg er dum nok til å drikke kaffe så sent på kvelden vet jeg ikke helt egentlig. Klokken nærmer seg elleve og mørket har lagt seg trygt her i Australia. Det hjelper jo ikke at romvenninnen min er like kaffe-gal som meg, og tilbyr å sette på vannkokeren. Vi har begynt å se på enda en ny krimserie. “Mindhunter” surrer på skjermen denne gangen. Du finner den på Netflix. Krim er alltid bra. Vi går visst aldri lei. Jeg trodde i et øyeblikk at ingen av oss egentlig fulgte med, siden jeg tross alt skriver blogg, og hun har hodet kronisk begravd i mobilen. Et par minutter senere viste det seg at hun googlet navnet på alle serie-morderne som dukket opp i serien, for å se om de var ekte, og om de lever fremdeles. Den er bra denne serien altså. Selv om jeg ikke følger særlig nøye med akkurat nå. Jeg skriver jo til dere. Det er jo tross alt litt morsommere det.


Takk for at du klikket deg inn ❤ Jeg ønsker deg en fantastisk dag videre, kjære leser