Sunset selfie in Sydney and a few thoughts about pressure

I can hear the sound of birds singing in between the mainstream music in the background from my mac. I am laying in my bed watching Norwegian TV-series when my room-mate enters our room, and sits down on the floor. One of our housemates have invited her connect-group over. They are having break-fast downstairs. ItFortsett å les «Sunset selfie in Sydney and a few thoughts about pressure»

Clarendon covered truths about life down under

To tell you anything about how life really is, I have to write my thoughts down in Norwegian first. That is when it starts to get real. That is when I am able to grab out the raw feelings and thoughts that circles around in my mind. But I just could not do it. ForFortsett å les «Clarendon covered truths about life down under»

Love days off, and some things I miss from back home

Love days off Love my new sisterhood bible Love Face-timing my family and friends Love that our washing machine works again Love lemon water Love dreaming about long days at the beach But I still … Love that it is colder outside Hi there, my dear reader 🙂 I hope your day is good soFortsett å les «Love days off, and some things I miss from back home»

The underestimated sound of people

Lyden av stemmer teiper seg sammen i en konstant bakgrunnssus. Alle disse bølgene av samtaler, som hodet mitt velger å tolke som en enkel tone. Alle disse ordene, og stemningene de formidler. Denne monotone lyden er rett og slett en genial musikk, som jeg på en eller annen måte klarer å konsentrere meg til. DetFortsett å les «The underestimated sound of people»

Cafémennesker og blokkerende stillhet av egne tanker

Jeg har alltid vært et cafémenneske.    Mørket har senket seg på alle kanter, men det gule lyset fra dashbordet, og radioen lyser opp. Jeg er på parkeringsplassen ved stranda. Hvordan jeg har havnet her, finnes det ikke et godt svar på egentlig. Jeg kan jo ikke se sjøen nå, men noe i meg harFortsett å les «Cafémennesker og blokkerende stillhet av egne tanker»

Husker du da vi gikk på teateret?

Vi spaserer gjennom slottsparken, og forbi det store slottet. Noen minner fosser gjennom hodet mitt. Disse omgivelsene er så kjente. De bærer med seg noe. «Husker du da vi gikk på teateret? Jeg savner det!»  Hun smiler litt når hun sier det. Det minner henne kanskje på noe fint og kjært. Noen fine kvelder varFortsett å les «Husker du da vi gikk på teateret?»

Alene i skogen, midt på natten

… kunne jeg ikke heller gå på fortauet i lyset? Jeg måtte vel ikke spasere på de mørke skogsstiene alene sånn på kvelden? Jo. Jeg måtte, og jeg skulle. Uten refleks. Ikke fordi jeg har noe imot refleks. Jeg bruker alltid refleks. Du må også alltid bruke refleks! Men akkurat denne kvelden skulle jeg være litt opprørsk,Fortsett å les «Alene i skogen, midt på natten»

Hvorfor etterlot du flere spørsmål enn svar?

Jeg står med føttene plasser på svalberg. Blikket mitt speider utover havet. Det er så blått i dag. Blåere enn det pleier. Hvorfor satt jeg ikke håret i hestehale? Jeg gjør jo alltid det, men i dag lot jeg det bare falle naturlig nedover sånn det er. Som bustete spaghetti som dekker øynene mine såFortsett å les «Hvorfor etterlot du flere spørsmål enn svar?»