Hvorfor etterlot du flere spørsmål enn svar?

Jeg står med føttene plasser på svalberg. Blikket mitt speider utover havet. Det er så blått i dag. Blåere enn det pleier. Hvorfor satt jeg ikke håret i hestehale? Jeg gjør jo alltid det, men i dag lot jeg det bare falle naturlig nedover sånn det er. Som bustete spaghetti som dekker øynene mine så jeg ikke ser. Men gjør det egentlig noe at jeg ikke ser? Øynene mine er tåkete av tårer uansett. Tårer som renner nedover kinnene mine. Salte tårer

Neida. Jeg gråter ikke. Rister like godt litt på hodet, og gnir det ihjelfargede håret vekk fra øynene mine. Jeg syntes bare det hørte med i denne historien. At jeg gråt altså. For om det hadde vært en Hollywood film dette her, da hadde jeg grått. Sånn stille og estetisk. Ikke hulkende, og gryntende. Typen med snøfting lik en gris som har satt en tulipan i halsen. (Sånn jeg egentlig pleier.)

Men jeg er tom for tårer.

Skal ikke tiden lege alle sår? Hvorfor føles det da som i går? I går at du rev hjertet mitt ut, og kastet det på asfalten … Lot det ligge der, og sprute blod i alle retninger mens jeg stod og så på meg selv blø i hjel, uten å kunne gjøre noe?

Jeg har ikke et eneste bevis på tiden vår sammen. Ikke et bilde. Ikke en video. Ikke et skriftlig referat. Alt er slettet. Alle våre år sammen kunne like godt vært oppspinn.

For jeg har unngått deg, og latt deg ligge der på skrivebordet alene. Har vært med andre. Gjort en iherdig innsats for å tenke på noen andre enn deg, og gråte over noen andre enn deg. Gjort meg selv opptatt med andre ting. Prøvd å få nye venner. Nye hobbyer. ( I alle fall så godt det lar seg gjøre på under en uke)

Hvorfor klarer jeg ikke å slippe deg når du vil det, og jeg vil det? Hvorfor etterlater du deg så mange flere spørsmål enn svar?

Alt med deg er vanskelig. Å snakke om deg. Å tenke på deg. Å se deg. Å vite at du ikke elsker meg nok til å unngå å dø … da jeg sølte Pepsi Max på deg.

For ærlig.

Det er nesten noe du må tåle når du er mac-en min. Det følger med. Hvor idiotisk er det ikke at de ikke er vanntette disse Mac-ene?

Hvordan skal jeg klare meg nå? Min kjære MacBook Air, Anno 2012. Vel. Selv om livet mitt er en levende klisjé, tror jeg ikke at jeg kommer meg helt over deg før jeg har fått meg en ny. Så. Jeg tror jeg turer bort på Elkjøp først som sist. Løser nok problemet det. Hvorfor må de være så dyre da, disse Mac-ene?

 

Autopilot

IMG_8517//Jeg spaserer rundt og er hobbyfotograf om dagen. Da kan plutselig selv en kvist bli veldig fin og verdt nærmere studering. 

Jeg må bare si én ting…

INGEN liker å ta oppvasken. Det er noe alle misliker sterkt, og det er en regel. En inngravert regel. Uten unntak. 

Du vil alltids møte på de menneskene som tørr å være dumme nok til påstå noe annet. Det er idiotisk. En hver løgndetektor hadde motvbevist det. Men det finnest visst de menneskene som mener at det å sette oppvask inn i oppvaskmaskin er minimalt med arbeid. Sånne mennesker er for eksempel bestevenninnen min – Ylva. Hun kjøpte nemlig oppvaskmasin en gang i fjor. Før det hadde de tatt oppvasken for hånd i alle år i det huset der. Neida de er ikke helt gærne. Men det som fascinerer meg er måten hun anser oppvask i 2018 som mindre arbeid enn nordmenn flest. Etter å ha tatt så mye oppvask for hånd som det Ylva har,  er plutselig oppvaskmasin kjempe luksus. Ikke en selfølge, men rett og slett noe som gjør oppvask minimalt problematisk

Jeg derimot. Jeg har hatt oppvaskmasin hele livet. Men i dette huset setter vi ikke noe som helst inn i den oppvaskmasinen før hele vasken er overfull, og det brått MÅ settes inn i oppvaskmasinen.

Ja. Oppvaskmaskiner. Oppvask. Det er det jeg tenker på nå. Jeg har akkuat tatt oppvasken, og ryddet kjøkkenet. Det var det jeg fant ut at jeg måtte gjøre klokken halv ti på kvelden. Det stoppet meg ikke at jeg dro hjemmefra litt før 07.00 og har jobbet i over 12 timer til sammen i dag – og skal gjøre det samme i morgen.

IMG_8404

Det er ikke det at jeg ikke tåler rot eller noe. Tvert i mot… Men når jeg er sliten går jeg inn i en modus som gjør at jeg ikke klarer å tenke. Litt sånn zoombie tilværelse. Det som er veldig interessant med denne tilstanden, er at jeg gjør så mye rart. Som å ta oppvasken for eksempel. Normale mennesker legger seg liksom ned, og sover og sånn. Jeg går derimot inn i en eller annen autopilot som kan finne på å gjøre hva som helst. Noen ganger vasker jeg, andre får jeg en fiks idé om at jeg skal bake en kake eller tegne en blomst. Selv de gangene jeg kommer hjem midt på natten kan jeg finne på å gjøre sånne rare ting. I dag var jeg i denne autopilotfasen da jeg ble ringt og spurt om ikke jeg kunne jobbe litt mer i morgen også. SÅ til tross for at hodet mitt fysisk beveget seg fra side til side, sånn det vanligvis gjør når man sier nei – hørte jeg meg selv formulere et ja. Vel, vel. Antakelig en underbevissthet som slo til fordi jeg vet at pengene kommer godt med.

Jeg har rett og slett innsett at jeg er sliten i faser. Og dette er en av de siste fasene før koma.

Jeg skal jammen ta meg tid til å beskrive dem nærmere for dere en annen gang. Men jeg skal jo tross alt tidlig opp i morgen. SÅ jeg bør kanskje sove litt nå.

Ønsker deg en god fredagskveld videre kjære leser ♥

IMG_8518

Avskjed og solnedgang

IMG_8704 (1)

“Jeg klør litt i nesa egentlig. Tror kanskje at det har fått noe brunkrem inni der. Men jeg har liksom ikke så mye tid til å gjøre noe med det nå. Også er jeg litt redd for å gni vekk all sminken om jeg begynner å røre borti der. SÅ jeg får vel bare sitte her og irritere meg over at det svir i nesa. Jeg får kanskje prøve å tenke på noe annet”

Vi står på farten. Planen er å samle sammen en liten gjeng og ha avskjedsfest for Asta. Hun kom en tur til meg i gårkveld, og overnattet til i dag – som er den aller siste dagen før hun flytter til engelsktalende strøk. Vi tok en tur ned på stranden, og Asta tok et lite kveldsbad med klærne på bare fordi det var sommerens sitste mulighet. Siste mulighet i Norge. For i år da. Jeg syntest det var iskaldt å dyppe storetåa nedi det klare vannet, så det holdt i massevis for meg. Men det er faktisk 17 grader fremdeles, påstod en nabo som var ute å fisket sånn på kvelden. Med andre ord holder temperaturen seg ganske godt!

Siden dagen min har vært under gjennomsnittelig interessant, blir det mest bilder i dag – til en forandring. Eller. Det er helt feil. En dag i helsesektoren er aldri kjedelig. Men så har jeg jo taushetsplikt som forhindrer meg å fortelle noe om det. Så du får heller se på solskinnssiden av livet, som jeg så fint fanget med mitt kjære speilreflekskamera i går. Her kommer et lite bildedryss altså –  denne torsdagen i september. Ønsker deg en fin kveld videre kjære du ♥

IMG_8675IMG_8556 (1)

IMG_8685IMG_8713IMG_8714IMG_8709

9 ting jeg lærte av å være veggis i et år

IMG_8376.jpg

Vurderer du å prøve ut vegetarisme? Eller absolutt ikke?

Vel. Jeg hadde en fiks idé om at jeg skulle være vegetarianer for et år, og bare et år. Sånn for å prøve liksom. Det kan jo forsåvidt hende at jeg har noen flere vegetarperioder senere i livet. Men akkurat nå holdt det med nettopp et år.

Mitt motiv denne gangen var først og fremst miljøet, og det faktum at vi overforbruker jordas ressursser til de grader. Selvfølgelig er jeg også litt over gjennomsnitlig opptatt av dyrevelferd – muligens. Samt min egen helse, og  det er jo ingen tvil om at det er mange helsegevinster forbundet med å være vegetarianer også. Men det er jo noen utfordringer  som følger med å kutte totalt ut forbruket på kjøtt og fisk. Jeg lærte i alle fall mye i løpet av dette året, og tenkte å dele noen erfaringer med dere ♥

De første månedene … 

1.Overgangen er ikke så hard

Da jeg først bestemte meg for å prøve å være vegetarianer i et år, var det ingen gradevis nedtrapping. Jeg sluttet ganske brutat å spise kjøtt. Det er kanskje ikke det lureste, og jeg ville absolutt heller anbefale å ta det gradevis… Men i mitt tilfelle gikk det faktisk helt greit. Overgangen var overraskende enkel. Jeg merket ingen negative bivirkninger på kroppen, var ikke unormalt sulten eller slapp. Det gikk i det store og det hele, veldig bra. I alle fall i starten …

2. Kjøttfritt er heeelt greit 

Neida. Cravings etter kjøtt slipper du ikke unna når du er midt i sommerens verste grillsesong. Allikevel finnes det mange erstatningsprodukter der ute. Til tross for at de er en smule dyrere enn studentbudsjettet ofte tillater. For meg var det helt greit i starten fordi jeg var veldig motivert. Motivert til å lese vegetarblogger og finne haugevis av spennende oppskrifter. Dessverre dabbet denne motivasjonen logisk nok av etter noen uker, og da ble det litt verre.

3. Restaurantene er ikke din beste venn

Så når du går lei av å være kreativ på matfronten – for du må faktisk være ganske bevisst når du lever kjøtt og fiskefritt – er det enkelt å ty til hurtigløsninger. Ferdigmat. Restaurantmat. Vel. Utvalget finnes, men det er dårlig. Om ikke elendig. Norske restauranter; skjerp dere. De fleste har et eller to alternativer som er vegetariske.

4. Utvalget er bedre i alle andre land.

Tar du for eksempel turen til Sverige, er utvalget et helt annet. Både på restauranter, cafeer, og i frysedisken. MYE STØRRE. Det er med andre ord enklere og bedre å være vegetarianer i de fleste andre land enn Norge. Et tips til deg som er norsk vegetarianer er derfor uten tvil å ta turen over grensen på harryshopping.

IMG_8374.jpg

5. Alle har en mening om at du ikke spiser kjøtt

Typ alle. Enten de “er på din side” og ser viktigheten av å bidra mot klimaendringer og for dyrevelferd – eller de er helt i mot. Få innser at de faktisk ikke har noe med “dietten din” men vil heller fortelle deg hvor teit du er, og at du ikke kommer til å få i deg nok proteiner. Du er mest sannsynlig veldig rar, og er du jente kan du skrive under på at de fleste gutter ikke ville blitt sammen med deg kun i frykt for at du skal ta fra dem kebaben – sier noen da, selv om det selvfølgelig ikke er helt sant.

6. Du føler deg bra

DU føler deg faktisk bra. Lenge. Jeg fikk en aha opplevelse i at jeg aldri mer hadde dårlig morgenånde. Sånn seriøst. Kanskje som en kombinasjon av at jeg spiste lite sukker da. Ellers føler du deg veldig lett i kroppen, blir aldri sånn bråmett lenger, og har mye energi. Det varer ca så lenge du klarer å passe på at du får i deg nok og riktig. Går du lei å planlegge middager med bønner og linser derimot, da skjer det motsatte.

Mot slutten … 

7. Det er evig vanskelig å være kreativ

DU må faktisk være ganske dedikert for å være fulltidsvegetarianer i mer enn et år. DU må vite hvorfor du er det, og være motivert til å spise nok og riktig. For matlysten forsvinner fort når du ikke klarer å komme på flere middagsalternativer, og er lei alt som heter bønner, linser og salat.

8. Det er ikke nødvendigvis så sunt som man skulle tro

Tilbake til disse erstatningsproduktene … De som det er ekstremt lett å ty til når du er lei  å lage mat. Dessverre inneholder mange av dem bearbeidet og raffinert soya – som ikke er så superbra. Samtidig som det også finnes mye sukker i noen av produktene. Det gjelder med andre ord å ha øynene litt åpne når man velger disse. Det er også lett å gå i fellen om at “jeg er vegetarianer, derfor er jeg sunn” og kjøpe mye vegetarisk ferdigmat /fastfood. Den er dessverre heller ikke alltid så veldig sunn selv om den er uten kjøtt. Med andre ord. Det er fult mulig å være en sunn vegetarianer, men like mulig å være en usunn en.

Kort oppsummert vil jeg si at … 

9. Det er verdt det – men et år holder

… i alle fall for meg. Er du brennende opptatt av miljøet og dyrevern, er det å gå inn som hundre prosent vegetarianer eller veganer kjempe kult. Jeg heier på deg! For oss andre … det er faktisk mulig å kutte ned på kjøttforbruket (spesielt rødt kjøtt) men samtidig spise et variert kosthold med både litt kjøtt og fisk. Et par vegetardager i uken synes jeg vi alle burde ha da 🙂

//Har du vurdert å bli vegetarianer? Hvorfor/hvorfor ikke?

Deg, meg og Oslo

 

IMG_8398

Du vet det der øyeblikket når du spaserer nedover på Oslo S med dens murbelagte passasjer? Du beveger deg i full fart mot toget i litt for høye heler. Kaffekoppen fra esspressohouse er trygt plassert i hånden, og du er engasjert opptatt med å leke deilig mens du forestiller deg at du er midt i en Hollywood film. En oscarnominert film. Kanskje en vinner til og med. Ok. Garantert en førsteplass.

De selvsikre stegene, og slurken fra denne kaffen skal være stilfull og klassisk. Ingen bevegelser er tilfeldig… Helt til du brått ikke er så alt for flink til å gå i høye heler. Akkurat så lite flink at det er fort gjort å snuble litt. Plutselig er halve kaffekoppen over den lysegrå jakken du har på deg. Kaffelukta borer seg inn i nesa, og du blir dratt litt ned fra den svevende skyen du liker å spasere på. Den som på en urealistisk måte representer virkelighetsoppfatningen din. Alt er sånn det skal være.

IMG_8409IMG_8412 (1)

Jeg befinner meg på toget på vei hjem. Landskap svever forbi. Tenk at jeg var på forelesning i dag! Det var akkurat så kjedelig som det skal være. Ylva er derimot akkurat så engasjert det er fysisk mulig å være. Om du faktisk er litt interessert i sånn filosofi. Hvis du ser bortifra han ene på fremste rad som hadde spørsmål hele tiden da. Han slår henne muligens. Jeg matchet litt mer engasjementnivået til duden et par rader foran. Han satt på en eller annen svensk nettside og bestilte godteri.

Jeg tok toget inn ganske tidlig på på formiddagen sånn at Ylva og jeg kunne ta en tur på kafé og spasere rundt i Oslos gater. Vi måtte jo snakke litt før vi dro videre opp på Blindern. Jeg liker Oslo egentlig. Det har alltid vært en litt eksklusiv aktivitet «å ta en Oslotur» Det til tross for at det på ingen måte er spesielt langt. Det er derimot dyrt nok med kollektiv transport i disse dager. Det skal sies.

IMG_8434IMG_8449IMG_8444

På vei langs Karl Johan ble vi stoppet av et TV-team som skulle ha oss til å svare på noen spørsmål om hvordan vi oppførte oss som sinte – av alle ting. Da måtte jeg fint forklare at meg som sint må oppleves i det aktuelle øyeblikket. Det må rett og slett erfares som en autentisk og levende opplevelse. Det er virkelig ikke noe som kan kopieres eller etterliknes med andre ord. De hadde forståelse for det da. Så jeg slapp å utøve mine geniale skuespilllerferdigheter denne gangen.

Et par steg lenger ned i gaten møtte vi på en representant for dyrevernalliansen. Det er selvfølgelig noe Ylva måtte støtte i og med at hun er engasjert i dyrevelferd. Når man først er vegetarianer synes jeg forresten at man er pent nødt til å go all inn. Så selvfølgelig. Det er egentlig litt for dårlig at hun ikke går i demonstrasjonstog mot pelsindustrien og er nestleder i miljøpartiet de grønne. Men det kommer nok om ikke alt for lenge. Som den kleine bloggeren jeg er, måtte jeg utnytte tiden til å knipse et par bilder mens Ylva fylte ut kontaktinformasjon og sånn.

IMG_8392IMG_8468En vellykket dag det her synes jeg. God tirsdagskveld videre, fine leser 🙂

 

En av de siste kveldene

IMG_6040.jpg

Tenk at dette var en av de siste kveldene før Asta drar ut i den store verden! Det er så rart, for vi har snakket om det så lenge, og nå er dagen plutselig rett rundt hjørnet … Det har gått så fort fra hun luftet ideen for meg til jeg plutselig var med på å bære esker ut av leiligheten hennes. Eller. Det føles i alle fall sånn da. Føles som om tiden renner fra meg uten at jeg aner hvor den blir av, og uten å ha en smal aning om hva jeg egentlig holder på med. Hva driver jeg egentlig med? Hva gjør jeg egentlig med dette livet akkurat nå? Jobber, og skaffer penger for å reise ut i verden jeg og – som denne venninnen min. Bare at jeg skal litt lenger ut i verden. Litt lenger vekk. Plutselig er nok den dagen rett rundt hjørnet også uten at det klarer å gå helt opp for meg.

IMG_6038

Jeg elsker, og misliker sterkt at jeg ikke vet hva alle fremtidige dager kommer til å bringe. At jeg i likhet med alle andre, strengt talt vet svært lite. Så dette skriver jeg mens jeg sitter og tekster med Ylva. Jeg vet ikke helt hvor mange som har en bestevenninne som frivillig drar på forelesning i exphil uten å ta det som fag selv. Bare for morro skyld liksom. Jeg har i alle fall en sånn bestevenninne, og det er jeg glad for. For jeg tar exphil, og har en eller annen idé om at en av disse forelesningene kommer til å gjøre meg mye klokere på disse filosofene. Eller at det i alle fall kommer til å hjelpe litt.

IMG_6033

//Hade fine Asta. Masse lykke til i London. Du kommer til å få et awesome år. Vi sees til jul ♥

Første forelesning jeg blir med på i morgen altså. Jeg gleder meg! Litt fordi det er kult å spasere inn på universistet i Oslo og kalle seg student – men mest fordi jeg får se Ylva igjen, og det er alt for lenge siden sist. Nå må jeg løpe som vanlig. På jobb for å tjene penger til livets opphold og rare utfall og ideer. Jeg tar meg i samme øyeblikk friheten til å sitere Sokrates fra noe jeg leste i denne pensumboken min i dag. En ganske fascinerende tanke egentlig. Ikke at det med det første kan trekkes i direkte parallell med noe av det jeg har skrevet kanskje. Eller kanskje kan det. Filosofiske sitater passer liksom alltid inn uansett. God uke, fine leser ♥

” I den som ikke vet finnes riktige oppfatninger om det han ikke vet “

-Sokrates

 

IMG_5949

Filosofi og spanske verbmysterier

IMG_5750Det er studenten sin det. Som spaserer med bøkene under armen. Etter å ha hentet dem fra postkontoret på coop prix. Til tross for at du ikke ser ansiktet mitt på dette bildet – viste det tydelig at jeg er veldig motivert for å lese om filosofer, og spansk gramatikk. Det skal likevel nevnes at jeg ble sjokkert da jeg åpnet disse bøkene. Ehe. 300 sider med ren skrift i hver. Sånn omtrent. Uten et eneste bilde. Disse bøkene er jammen hard kost. Liten skrift er det og. Kunnskap presset sammen i en hard klump ved hjelp av faguttrykk jeg aldri har hørt før.

Det er forresten et tap for nasjonen Norge at jeg ikke er toppidrettsutøver. Det tenker jeg hver gang jeg har hatt en hard treningsøkt, og er død i hele kroppen. For fy som jeg elsker den følelsen. Elsker å plage meg selv og føle meg bra etterpå. Du skjønner at jeg skal løpe sånn hinderløp på lørdag. Noe som betyr treningsfri fra i morgen, og  frem til da. Det skal jeg nyte. Nyte og gruglede meg. For på lørdag er lidelsens dag. Det blir gøy.

Håper jeg overlever.

Etter treninga dro jeg på kiwi, og kjøpte 15 kartonger med kremfløte, en og en halv kilo med sukker, og 4 pakker med egg. Blant annet… For jeg har tatt på meg oppdraget om å bake bryllupskake. Igjen. Pappa er helt fortvilet over at jeg skal rote ned kjøkkenet enda en gang. Han minner meg stadig på at jeg selv sa “aldri mer” da kaken omsider lå i bilen på vei til bryllup en gang i fjor sommer. Men foreløpig er det ganske rent og ryddig. Jeg måtte jo tross alt vaske det helt ned dette kjøkkenet. Inkludert kjøleskapet, før jeg startet med dette fine prosjektet.

Jeg har innsett at jeg som regel går mellom å være duracellkanin og dovendyr. I dag hadde jeg så mye energi. Jeg aner ikke hvor den brått kom fra. Så mye energi at jeg til og med leste litt om disse filosofene i de fine nye bøkene mine. Jeg rakk å bli ganske fascinert over hvor mange sider jeg må pugge frem til 4. desember da jeg visstnok skal ha eksamen i dette her.

IMG_5802(Jeg måtte nesten slenge med en klein selfie i mitt forsøk på å reklamere for en skole jeg aldri har gått på.)

Ellers har jeg akkurat kommet en tur fra kirken, og lovsangsøvelse. Vi har begynt å øve mot “Breakthrough” som skal være i høstferien. En kristen konferanse jeg garantert kommer til å fortelle litt mer om i fremtiden. Det kommer til å bli kjempebra. Så om du befinner deg i Østfoldtraktene da, må du ta deg en tur! Nå skal jeg sove, og lade opp til å bake bryllupskake i hele morgen, og vaske etter meg …  ♥ Ønsker deg en velsignet onsdagskveld videre, fine du.

IMG_5756 (1)