Autopilot

IMG_8517//Jeg spaserer rundt og er hobbyfotograf om dagen. Da kan plutselig selv en kvist bli veldig fin og verdt nærmere studering. 

Jeg må bare si én ting…

INGEN liker å ta oppvasken. Det er noe alle misliker sterkt, og det er en regel. En inngravert regel. Uten unntak. 

Du vil alltids møte på de menneskene som tørr å være dumme nok til påstå noe annet. Det er idiotisk. En hver løgndetektor hadde motvbevist det. Men det finnest visst de menneskene som mener at det å sette oppvask inn i oppvaskmaskin er minimalt med arbeid. Sånne mennesker er for eksempel bestevenninnen min – Ylva. Hun kjøpte nemlig oppvaskmasin en gang i fjor. Før det hadde de tatt oppvasken for hånd i alle år i det huset der. Neida de er ikke helt gærne. Men det som fascinerer meg er måten hun anser oppvask i 2018 som mindre arbeid enn nordmenn flest. Etter å ha tatt så mye oppvask for hånd som det Ylva har,  er plutselig oppvaskmasin kjempe luksus. Ikke en selfølge, men rett og slett noe som gjør oppvask minimalt problematisk

Jeg derimot. Jeg har hatt oppvaskmasin hele livet. Men i dette huset setter vi ikke noe som helst inn i den oppvaskmasinen før hele vasken er overfull, og det brått MÅ settes inn i oppvaskmasinen.

Ja. Oppvaskmaskiner. Oppvask. Det er det jeg tenker på nå. Jeg har akkuat tatt oppvasken, og ryddet kjøkkenet. Det var det jeg fant ut at jeg måtte gjøre klokken halv ti på kvelden. Det stoppet meg ikke at jeg dro hjemmefra litt før 07.00 og har jobbet i over 12 timer til sammen i dag – og skal gjøre det samme i morgen.

IMG_8404

Det er ikke det at jeg ikke tåler rot eller noe. Tvert i mot… Men når jeg er sliten går jeg inn i en modus som gjør at jeg ikke klarer å tenke. Litt sånn zoombie tilværelse. Det som er veldig interessant med denne tilstanden, er at jeg gjør så mye rart. Som å ta oppvasken for eksempel. Normale mennesker legger seg liksom ned, og sover og sånn. Jeg går derimot inn i en eller annen autopilot som kan finne på å gjøre hva som helst. Noen ganger vasker jeg, andre får jeg en fiks idé om at jeg skal bake en kake eller tegne en blomst. Selv de gangene jeg kommer hjem midt på natten kan jeg finne på å gjøre sånne rare ting. I dag var jeg i denne autopilotfasen da jeg ble ringt og spurt om ikke jeg kunne jobbe litt mer i morgen også. SÅ til tross for at hodet mitt fysisk beveget seg fra side til side, sånn det vanligvis gjør når man sier nei – hørte jeg meg selv formulere et ja. Vel, vel. Antakelig en underbevissthet som slo til fordi jeg vet at pengene kommer godt med.

Jeg har rett og slett innsett at jeg er sliten i faser. Og dette er en av de siste fasene før koma.

Jeg skal jammen ta meg tid til å beskrive dem nærmere for dere en annen gang. Men jeg skal jo tross alt tidlig opp i morgen. SÅ jeg bør kanskje sove litt nå.

Ønsker deg en god fredagskveld videre kjære leser ♥

IMG_8518

Avskjed og solnedgang

IMG_8704 (1)

“Jeg klør litt i nesa egentlig. Tror kanskje at det har fått noe brunkrem inni der. Men jeg har liksom ikke så mye tid til å gjøre noe med det nå. Også er jeg litt redd for å gni vekk all sminken om jeg begynner å røre borti der. SÅ jeg får vel bare sitte her og irritere meg over at det svir i nesa. Jeg får kanskje prøve å tenke på noe annet”

Vi står på farten. Planen er å samle sammen en liten gjeng og ha avskjedsfest for Asta. Hun kom en tur til meg i gårkveld, og overnattet til i dag – som er den aller siste dagen før hun flytter til engelsktalende strøk. Vi tok en tur ned på stranden, og Asta tok et lite kveldsbad med klærne på bare fordi det var sommerens sitste mulighet. Siste mulighet i Norge. For i år da. Jeg syntest det var iskaldt å dyppe storetåa nedi det klare vannet, så det holdt i massevis for meg. Men det er faktisk 17 grader fremdeles, påstod en nabo som var ute å fisket sånn på kvelden. Med andre ord holder temperaturen seg ganske godt!

Siden dagen min har vært under gjennomsnittelig interessant, blir det mest bilder i dag – til en forandring. Eller. Det er helt feil. En dag i helsesektoren er aldri kjedelig. Men så har jeg jo taushetsplikt som forhindrer meg å fortelle noe om det. Så du får heller se på solskinnssiden av livet, som jeg så fint fanget med mitt kjære speilreflekskamera i går. Her kommer et lite bildedryss altså –  denne torsdagen i september. Ønsker deg en fin kveld videre kjære du ♥

IMG_8675IMG_8556 (1)

IMG_8685IMG_8713IMG_8714IMG_8709

Deg, meg og Oslo

 

IMG_8398

Du vet det der øyeblikket når du spaserer nedover på Oslo S med dens murbelagte passasjer? Du beveger deg i full fart mot toget i litt for høye heler. Kaffekoppen fra esspressohouse er trygt plassert i hånden, og du er engasjert opptatt med å leke deilig mens du forestiller deg at du er midt i en Hollywood film. En oscarnominert film. Kanskje en vinner til og med. Ok. Garantert en førsteplass.

De selvsikre stegene, og slurken fra denne kaffen skal være stilfull og klassisk. Ingen bevegelser er tilfeldig… Helt til du brått ikke er så alt for flink til å gå i høye heler. Akkurat så lite flink at det er fort gjort å snuble litt. Plutselig er halve kaffekoppen over den lysegrå jakken du har på deg. Kaffelukta borer seg inn i nesa, og du blir dratt litt ned fra den svevende skyen du liker å spasere på. Den som på en urealistisk måte representer virkelighetsoppfatningen din. Alt er sånn det skal være.

IMG_8409IMG_8412 (1)

Jeg befinner meg på toget på vei hjem. Landskap svever forbi. Tenk at jeg var på forelesning i dag! Det var akkurat så kjedelig som det skal være. Ylva er derimot akkurat så engasjert det er fysisk mulig å være. Om du faktisk er litt interessert i sånn filosofi. Hvis du ser bortifra han ene på fremste rad som hadde spørsmål hele tiden da. Han slår henne muligens. Jeg matchet litt mer engasjementnivået til duden et par rader foran. Han satt på en eller annen svensk nettside og bestilte godteri.

Jeg tok toget inn ganske tidlig på på formiddagen sånn at Ylva og jeg kunne ta en tur på kafé og spasere rundt i Oslos gater. Vi måtte jo snakke litt før vi dro videre opp på Blindern. Jeg liker Oslo egentlig. Det har alltid vært en litt eksklusiv aktivitet «å ta en Oslotur» Det til tross for at det på ingen måte er spesielt langt. Det er derimot dyrt nok med kollektiv transport i disse dager. Det skal sies.

IMG_8434IMG_8449IMG_8444

På vei langs Karl Johan ble vi stoppet av et TV-team som skulle ha oss til å svare på noen spørsmål om hvordan vi oppførte oss som sinte – av alle ting. Da måtte jeg fint forklare at meg som sint må oppleves i det aktuelle øyeblikket. Det må rett og slett erfares som en autentisk og levende opplevelse. Det er virkelig ikke noe som kan kopieres eller etterliknes med andre ord. De hadde forståelse for det da. Så jeg slapp å utøve mine geniale skuespilllerferdigheter denne gangen.

Et par steg lenger ned i gaten møtte vi på en representant for dyrevernalliansen. Det er selvfølgelig noe Ylva måtte støtte i og med at hun er engasjert i dyrevelferd. Når man først er vegetarianer synes jeg forresten at man er pent nødt til å go all inn. Så selvfølgelig. Det er egentlig litt for dårlig at hun ikke går i demonstrasjonstog mot pelsindustrien og er nestleder i miljøpartiet de grønne. Men det kommer nok om ikke alt for lenge. Som den kleine bloggeren jeg er, måtte jeg utnytte tiden til å knipse et par bilder mens Ylva fylte ut kontaktinformasjon og sånn.

IMG_8392IMG_8468En vellykket dag det her synes jeg. God tirsdagskveld videre, fine leser 🙂

 

Turist i hjembyen

IMG_4455 (1)

Kjære du – please si at jeg ikke er den eneste som har drømt meg bort i tanken om å bo i Paris, Milano eller New York, kun fordi det hadde gjort intagramkontoen min så uendelig mye finere?  Det bør kanskje nevnes at jeg definitivt kommer til å flytte til en av disse storbyene en vakker dag i alle fall for en kortere periode. Det er uten tvil langt opp på bucketlisten. Men i dag slo det meg at det faktisk er ganske mange, fine landskap her hjemme også! Det er jo ikke lange turen jeg må kjøre for å nyte synet av litt finere omgivelser en de jeg omgås daglig, og kanskje litt lei av. Så jeg tok meg en liten tur til gamlebyen for å knipse et par bilder – og for å kjøpe kaffe.

Åpenbart mest for å kjøpe kaffe. Igjen. Vel …

Verdens beste iskaffe fra Espressohouse. Jeg pleier alltid å kjøpe takeaway, også drikker jeg den opp innen jeg rekker å komme tilbake til bilen. Det er sånn det skal være.

Men altså. Er det noen som legger merke til nytt design, og ny bloggadresse, eller? Ble litt oppgradert det med andre ord! Så jeg fikk altså til sånn domeneoopplegg til slutt, og er offisielt et datageni. Mhm. Nailed it! Har også laget facebookside nå, så om du har lyst på oppdateringer om nye innlegg – følg den gjerne HER!! 

Så her kommer et lite bildedryss ❤ 

 

IMG_4456IMG_4457IMG_4467IMG_4469IMG_4470IMG_4468IMG_4472

IMG_7296.jpg

IMG_4471

 

Adjø Alicante

 

Det er litt overgang å hoppe fra seriøse blogginnlegg til totalt overfladiske. Men det må til.

For til tross for at det er viktig å ta seg tid til å ta opp alvorligere temaer, blir det litt tungt å skrive om den hele tiden. En blanding er bra synes jeg. Det er jo faktisk det som gjenspeiler virkeligheten best, med oppturer og nedturer.

Akkurat nå er livet ganske bra. Det er ikke så verst med godt over tretti varmegrader, utsikt til turkisfarget vann og palmer. Men jeg begynner å gå lei dager uten de faste rutinene hjemme. Jeg savner ordentlig trening. Jeg savner faktisk jobben en god del, og selvfølgelig savner jeg vennene mine.

To uker er med andre ord helt passe. For nå blir det godt å komme hjem! 🙂

 

Som siste dag har nede, har vi spasert rundt i Alicantes folkefylte gater. I disse turistdager er det nok av folk for å si det sånn. Først tok vi en tur på arkeologisk museum, for å lære litt spansk historie. Det er noe som er litt obligatorisk i løpet av en utenlandstur egentlig. Litt kultur liksom. Etterpå spaserte vi langs noen søte, små butikk-boder og kjøpte et par småting. Før vi tok en tur på restaurant.

Her kommer et siste, lite bildedryss fra solfylte Alicante Takk for denne gang, Spania. Vi sees igjen ♥