Kategorier
Hverdagsliv

Så var det visst ingen ledig stol til meg

IMG_2701

«I dag var jeg vitne til et fallende blad. Det var faktisk ganske dramatisk, egentlig. Dramatisk på en fredelig måte. Dette bladet blåste litt mot venstre før det traff bakken. Elegant og mykt. Så la det seg der, oppå alle de andre. Noen sekunder senere kom et til, og et til, og et til. Det første rakk ikke å treffe bakken før det neste kom flygende etter. Slik fortsatte de å danse i vinden, og forlate de grove grenene til treet sitt. Er det altså sånn de dør? Ved å danse seg nedover mot bakken i den friske høstvinden?

Det er kanskje tragisk, men i løpet av mine 19 år her på denne jorden har jeg aldri sett blader forlate grenene på denne måten før. I dag var de visst veldig klare for å forlate det trygge livet der oppe i luften, også befant jeg meg tilfeldigvis i nærheten. Hvilken lykke da, at jeg fikk denne nye oppdagelsen av at vinteren meldte sin ankomst. November du sniker deg innpå. «

IMG_2679

Jeg vet ikke om det er en ekstremt dårlig vane jeg har fått meg i det siste. Noen vil kanskje påstå det. Men kombinasjonen av café og studering funker bra for meg. Veldig bra – faktisk. Jeg blir ganske effektiv jeg, når jeg kommer meg til litt andre omgivelser, samtidig som jeg får drikke yndlingskaffen. En veldig god deal dette, synes jeg.

Så det tenkte jeg altså at jeg skulle benytte meg av i dag også. Sitte på en slik café og lese. I dag var dessverre min kjære café veldig full. Veldig. Så da var det jo ikke akkurat over gjennomsnitlig god plass til meg.

Som den folkeskye einstøingen jeg er, som får litt Klaus av å måtte presse meg inn på et eller annet bord innimellom, og rundt – gikk jeg heller ut.

Fra gårdsdagen har jeg forresten lært at dette med å studere ute,  er en ganske mye kaldere fornøyelse enn du skulle tro. Særlig når man er tissetrengt. Men hva skal jeg gjøre da? Spasere inn igjen og gå på do, nå som jeg allerede har satt meg ut?

Kanskje jeg bare må kjøpe en kaffe til om noen minutter, og håpe på at det er en ledig stol da? Enn så lenge sitter jeg her. Ute i kulden. Med mac-en for å blogge. Det er jo ikke mindre kleint det med alle disse menneskene som går forbi. Jeg later som det er helt normalt jeg. Å sitte ute og drikke iskaffe i midten av oktober. Det kan jo hende de bare tenker at jeg er enda en av dem som lengter etter sommeren. Men la meg understreke at det er totalt feil. Jeg elsker høsten, og har bare på en eller annen måte havnet her i denne litt interessante situasjonen.

IMG_2708.jpgIMG_2726

Kategorier
Tips

Makeup musthaves

IMG_7018

Isn’t it good that I wrote about 5 things to do in rainy weather yesterday?

Here it is at least one such rainy day this Wednesday in October. Are you wondering what to spend the afternoon on, you can take a look 🙂 The best thing about the fall is that it is allowed to have a little extra nice inside. In any case, I think so. A hot cup of tea, and some good weekly magazines, must be allowed to treat yourself in the middle of the week now I think! Let’s talk a little bit about makeup.

I have been on a treasure hunt today, without knowing it myself! Then it can hardly be called treasure hunting. But. All of a sudden, I found all my makeup items. In other words, as you can see, they have been missed. These make-up items have actually been gone for six months, and contain a collection of about 20 pieces. So, you can say I was pretty happy ! The worst thing is that they were hidden in the back of a cupboard in the bathroom, behind all the towels. Wondering how they got there …?

IMG_7020

Well. I’ve only had to survive without them for so long, since I still use quite a bit of makeup. But now I had actually come to the conclusion that I should buy new ones. It’s okay to have some. But now I release it! Digg.I have invested in some new makeup products then. Among other things, a primer from Elf that is absolutely brilliant. Prep & blur stick is called it. I really love it. Also, I have become very fan of Elf’s eyebrow colors as well. I use Lock On Liner and Brow Cream in the brightest color. So recommended!

IMG_7019That’s what I was going to talk about makeup for this time. It’s not that much of it here on the blog, and it probably won’t be either. But it is fun to blog a bit about it once in a while, so it may appear a little bit new and new. Now I have promised Daddy to make dinner, so I actually have to start about not too long. Wish you a wonderful nice Wednesday further, nice reader ♥

Kategorier
Hverdagsliv

Vintagebutikker, mye farger og minst fem kopper med kaffe

43505744_1262081870608434_971070613609250816_n

I går var Ylva og jeg på oppdagelsesferd i Oslo. Planen var egentlig å komme seg av gårde tidlig, men som det alltid er på overnattingsbesøk ble det liksom en alt for sen kveld til det. Rundt klokken halv tolv, var vi endelig på farten. På slutten av dagen kunne vi si oss fornøyde med intet mindre enn seks café-besøk på en dag. Det er faktisk ny rekord for min del. Mye kaffe. Det er nødvendig.  I tillegg var vi innom et par fancye vintagebutikker. Jeg klarte å la være å kjøpe noe, i og med at jeg gjør et iherdig forsøk på å spare penger.

Men ærlig. Jeg kan godt innrømme at 80/90 talls stilen ikke helt er helt meg. Det til tross for at det er veldig «in» i disse dager. Vel. Ylva klarte derimot å prute ned en 80-talls jakke fra 795 til 600. Det var hun veldig fornøyd med for å si det sånn. Videre innså jeg virkelig hvor mange fine steder det er i Oslo. Vi turet jo både litt rundt på vestkanten og Øst-kanten. Disse bildene er selvfølgelig fra Grünerløkka, og er tatt av Ylva alle sammen. Hun har jo også blogg, som hun foreløpig ikke har kommet helt hundre prosent i gang med. Men det kommer etter hvert, og da blir det nok bra – så flink fotograf  (og skribent) som hun er.  SÅ sjekk den gjerne ut HER

43527331_2176800939248434_246890061797261312_n

«Mennesker som lar vekkerklokken ringe kl. 04.45 vil seg selv virkelig vondt. Likevel eksisterer det faktisk flere av dem enn bare meg. Ylva og jeg klarer på en eller annen måte å komme oss ut av sengen, og spasere bort til heisen før klokken har blitt fem. Det skal nevnes at å sove to personer i en seng på under en meter i bredde ikke er mer behagelig enn det høres ut som. Det er kanskje det som gjør det mulig å i det hele tatt våkne så tidlig, fordi  jeg strengt talt ikke har sovet så fryktelig godt likevel. 

Jeg kan forresten ikke huske sist jeg satt bakpå en sykkel. Det er noe jeg innser av denne intense stikkingen i rumpa. Men jeg klager ikke. Hvor stor er vel sannsynligheten for å ha studentboligen sin helt på toppen av den lengste bakken i verdenshistorien da? En sånn nedoverbakke ned til t-banestasjonen som gjør at sykkelen bare triller og triller. 

Så der sitter jeg. Oppå bagasjebrettet på denne sykkelen med det grå skjerfet mitt under baken. Hendene mine holder i jakken til Ylva. Vi møtet faktisk et par mennesker på veien. Flere mennesker. Det er flere enn bare meg som er på vei til Oslo S. Kanskje de også skal rekke et tidlig tog? «

43569412_1947612141944394_5964852564959690752_n43582785_1852160511557752_3265885650045370368_n43618916_328042424637588_9024762466936029184_n.jpg43604466_962340207293475_6562618090218061824_n43551173_473828196448038_4110581674218094592_n

Ønsker deg en fantastisk fin Onsdag videre, kjære leser ♥

Kategorier
Hverdagsliv

Historien om to mini – ananaser

IMG_2065

«Men Victoria… hvis du skal dedikere et helt blogginnlegg til et par mini-ananaser, hva skal du liksom skrive om da? «

Tanken var selvfølgelig å ta et veldig inspo instagrambilde, da jeg ikke klarte å passere disse to ananasene på Pepsi-max- shoppingen i Sverige i går. Eller i alle fall dedikere et lite blogginnlegg til dem. Likevel konkluderte Kristin ganske fort med at ananaser hører sommeren til.

Nå er det jo høst, så anansbildene må derfor fint vente fra instagramkontoen min til sommeren kommer. Litt uenig, skjønner jeg jo hva hun mener. Det gjør vondt i hjertet. Virkelig. Men jeg måtte jo kjøpe dem likevel som du ser. Så nå som jeg altså har gjort dette gigantiske kuppet med å kjøpe to mini-ananaser (som til min store skuffelse kun smakte som vanlig ananas) skriver jeg altså et blogginnlegg om nettopp dem. Akkurat nå. ( I tilfelle du ikke har fått med deg det allerede)

IMG_2113

Jeg kunne skrevet en novelle om at du har tatt feil hele livet. For det har du. Feil angående Svampebob. Du skjønner det at Svampebob bor ikke i en vanlig ananas nede i sjøen…  han bor i en mini – ananas. Det forklarer hvor liten han er! Mye mindre enn det du hadde trodd. Bare så det er sagt. Men jeg skal ikke gjøre det. Skrive en novelle om Svampebob altså.  Kristin var veldig uenig med meg her også forresten, og helt overbevist om at han bor i en vanlig ananas. Vi ble nødt til å legge denne heftige diskusjonen død, og jeg lurer ikke akkurat på hvorfor det er krig i verden.

Vel disse mini-ananasene er ganske kjedelige. Kjedeligere enn jeg hadde trodd. Jeg har alltid tatt feil der. De kunne vel i alle fall smakt litt søtere enn vanlig ananas da? Fine til pynt skal de ha at de er, og perfekte til meningsløse blogginnlegg i regnværet – sånn som dette.

IMG_2073

// Har du noen gang kjøpt en mini-ananas?

Kategorier
Hverdagsliv

Bildedryss fra den første dagen i oktober

IMG_1970 2

Så i dag tok Kristin og jeg en liten Sverige- tur. Litt harryshopping må til en gang i blant. Vi skulle titte på klær, og forsøke å gjøre det daglige inntaket av Pepsi-max litt mer økonomisk. Det er jo latterlig mye billigere for brus i Sverige, så det er faktisk mye penger å spare om man tar seg en tur over grensen innimellom. Det var kjempekoselig!  Det er jo ikke så ofte jeg ser disse venninnene mine lenger, og Kristin er intet unntak av dem som har forlatt meg for å studere. Så det er jo ekstra hyggelig når hun er «hjemme!»

Jeg fikk også for første gang på en liten evighet, låne Kristin som fotomodell. Hun og lille Ludde ble med på en aldri så liten fotoshoot. Når vi hadde sagt oss ferdige, bestemte vi oss for å ta en liten spasertur på noe de kaller for «fuglekasse-stien». Den førte oss inn i skogen på en liten grusvei, som plutselig var veldig perfekt for fotografering. Så da ble det litt flere bilder også. Både en hyggelig skogstur, og noen fine bilder. To fluer i en smekk, er det ikke det de sier da? Vel her kommer et lite bildedryss ♥

IMG_1805IMG_1893

IMG_1865 2IMG_1890IMG_2003IMG_1873IMG_1934IMG_1951God kveld videre fine leser ♥  Håper du har hatt en fin dag, denne første dagen i oktober

Kategorier
Hverdagsliv

Etter en kopp med dårlig kaffe på operataket

IMG_1475IMG_1634

Jeg sitter på den nedre delen av operataket. Den delen av det hvite murbygget som rekker helt ut i vannet. Kjenner den klare, kalde temperaturen omfavne meg. Kulden som klemmer meg, og holder meg fast i dette øyeblikket. Måkene er skremmende tamme. De overvåker meg på alle kanter. En går imot meg, og stopper rundt en meter fra foten min. Den ser på meg. Legger hodet litt på skakke. Jeg finner frem kameraet, og knipser et dusin bilder av den. Jeg tror den liker det. Liker oppmerksomheten. Hodet flyttes til den andre siden, og den tar noen skritt til mot kameralinsen min. Den rare, lille fuglen poserer. Leker modell. Den beveger seg i alle mulige vinkler, faktisk. Vifter litt med vingene før den omsider snur, og spaserer vekk igjen. Det er så vakkert her. Oslo. Du Oslo. Det er nå dagen min starter. Det er nå jeg er våken.

For jeg var definitivt ikke våken da vekkerklokken ringte kl. 05.00, og jeg krabbet ut av sengen. Ikke da jeg hev innpå morgenens første kaffekopp på Oslo S, eller da jeg gikk av t-banen på Nydalen. Ikke en gang da jeg spaserte inn på Folkeuniversitetet der jeg skulle ta denne engelsk-testen. Dagen startet i hvertfall ikke da en engelskspråklig dame smilende fortalte meg at jeg ikke skulle møte opp her i dag. Jeg hadde lest feil dato. Ikke da jeg møtte høstluften igjen, og ble rød i kinnene på vei tilbake til T-banestasjonen.

IMG_1493IMG_1499IMG_1593

Dagen starter her. Jeg våkner her. På operataket. Med denne fuglen som i dette øyeblikket er min største fan. Det er først nå jeg innser at jeg er nettopp her. I Oslo klokken ni på en fredag. Jeg har brukt ca 500kr tur/retur for å sitte nettopp her (hvis du regner med de obligatoriske kaffekoppene som måtte til på denne utflukten)

Det verste er at dette faktisk ikke overrasker meg. Jeg blir selvfølgelig ganske frustrert, irritert på meg selv og alt det der. Men det er jo ganske komisk. For det er faktisk litt meg. Jeg husker fremdeles da jeg møtte opp på skolen en dag før, klar for å ta mattetentamen som ikke var før dagen etter. Jeg satte meg til og med i klasserommet til feil klasse. Bare fordi jeg var overbevist om at det var I DAG ikke I MORGEN.

«Du må lære deg å dobbelsjekke» sier pappa oppgitt da jeg ringer og forteller hva som har skjedd. Mamma ler derimot litt med meg. Jeg er enig. Problemet er bare at jeg dobbeltsjekket. Trippelsjekket til og med. Sjekket minst fire ganger. Men hva hjelper det, når jeg allerede hadde bestemt meg for at testen var i dag, til tross for hva mailen sa. Det var først da jeg var kommet meg hele veien inn til Nydalen at jeg faktisk skjønte at jeg hadde tatt feil.

IMG_1549IMG_1563

Men noe vakrere enn å spasere nedover Karl Johan, som var helt tomt for mennesker fordi alle hadde kommet seg på jobb og skole… finnes det?

Solen skinte så sterkt mot meg, at jeg spaserte flere hundre meter i blinde. Blendet av varmen og lyset. Fint og uvirkelig. Vakkert sånn bare Oslo kan være. Jeg elsker de gule bladene på trærne og at hendene mine prikker fordi det er kaldt, og kameraet hindrer meg fra å putte hendene i lomma. Selvfølgelig går 20kr med til å gå på do, og jeg kjøper enda en kopp med grusom kaffe. Den verste jeg har smakt på lenge egentlig. Er det lov å ta 36kr for sånt? Noen bilder senere, finner jeg endelig veien til toget som går i retning hjem. Det store spørsmålet er om jeg noen sinne kommer  til å lære?»

IMG_1571IMG_1577

Ønsker deg en fin fredag kjære leser ♥♥

Kategorier
Hverdagsliv

Høstfarger uten internett

IMG_0396

Høst. Høst. Høst. Høstfarger. Jeg elsker dem. Jeg har nevnt det før, og jeg kan bable om dem i hundre år. Om hvordan varme farger gjør meg så uendelig glad, og varm på innsiden selv om det er kaldt ute.

Stormen ulte veldig natt til i går. Det blåste akkurat nok til å dra med seg internettet. Noe som selvfølgelig er litt krise så ekstremt wifi avhengig som jeg er i disse dager. Kanal Digital hadde ingen planer om å ordne opp i denne katastrofen med det første heller. Vi fikk med andre ord  pent beskjed om at det ikke ville være i orden før på mandag. Blogginnlegget i dag er altså publisert med delt 4G fra mammas IPhone. Jeg har selvfølgelig brukt opp mitt for måneden. Typisk …

IMG_8921

Som regel er problemet at jeg har tekst, men ikke bilder. For første gang på lenge er det altså motsatt. Jeg sitter i sofaen, og tenker at jeg ikke har noe å skrive. Men så kom jeg til å tenke på at jeg er meg. Det er så seriøst tull. Jeg har alltid noe å skrive om ingenting. Ærlig. Jeg har jo skrevet en hel masse allerede, og i dag tror jeg vi lar det være med det.  God søndag videre fine leser ♥

IMG_0288

IMG_9660

IMG_0562

 

Kategorier
Tanker

Autopilot

IMG_8517//Jeg spaserer rundt og er hobbyfotograf om dagen. Da kan plutselig selv en kvist bli veldig fin og verdt nærmere studering. 

Jeg må bare si én ting…

INGEN liker å ta oppvasken. Det er noe alle misliker sterkt, og det er en regel. En inngravert regel. Uten unntak. 

Du vil alltids møte på de menneskene som tørr å være dumme nok til påstå noe annet. Det er idiotisk. En hver løgndetektor hadde motvbevist det. Men det finnest visst de menneskene som mener at det å sette oppvask inn i oppvaskmaskin er minimalt med arbeid. Sånne mennesker er for eksempel bestevenninnen min – Ylva. Hun kjøpte nemlig oppvaskmasin en gang i fjor. Før det hadde de tatt oppvasken for hånd i alle år i det huset der. Neida de er ikke helt gærne. Men det som fascinerer meg er måten hun anser oppvask i 2018 som mindre arbeid enn nordmenn flest. Etter å ha tatt så mye oppvask for hånd som det Ylva har,  er plutselig oppvaskmasin kjempe luksus. Ikke en selfølge, men rett og slett noe som gjør oppvask minimalt problematisk

Jeg derimot. Jeg har hatt oppvaskmasin hele livet. Men i dette huset setter vi ikke noe som helst inn i den oppvaskmasinen før hele vasken er overfull, og det brått MÅ settes inn i oppvaskmasinen.

Ja. Oppvaskmaskiner. Oppvask. Det er det jeg tenker på nå. Jeg har akkuat tatt oppvasken, og ryddet kjøkkenet. Det var det jeg fant ut at jeg måtte gjøre klokken halv ti på kvelden. Det stoppet meg ikke at jeg dro hjemmefra litt før 07.00 og har jobbet i over 12 timer til sammen i dag – og skal gjøre det samme i morgen.

IMG_8404

Det er ikke det at jeg ikke tåler rot eller noe. Tvert i mot… Men når jeg er sliten går jeg inn i en modus som gjør at jeg ikke klarer å tenke. Litt sånn zoombie tilværelse. Det som er veldig interessant med denne tilstanden, er at jeg gjør så mye rart. Som å ta oppvasken for eksempel. Normale mennesker legger seg liksom ned, og sover og sånn. Jeg går derimot inn i en eller annen autopilot som kan finne på å gjøre hva som helst. Noen ganger vasker jeg, andre får jeg en fiks idé om at jeg skal bake en kake eller tegne en blomst. Selv de gangene jeg kommer hjem midt på natten kan jeg finne på å gjøre sånne rare ting. I dag var jeg i denne autopilotfasen da jeg ble ringt og spurt om ikke jeg kunne jobbe litt mer i morgen også. SÅ til tross for at hodet mitt fysisk beveget seg fra side til side, sånn det vanligvis gjør når man sier nei – hørte jeg meg selv formulere et ja. Vel, vel. Antakelig en underbevissthet som slo til fordi jeg vet at pengene kommer godt med.

Jeg har rett og slett innsett at jeg er sliten i faser. Og dette er en av de siste fasene før koma.

Jeg skal jammen ta meg tid til å beskrive dem nærmere for dere en annen gang. Men jeg skal jo tross alt tidlig opp i morgen. SÅ jeg bør kanskje sove litt nå.

Ønsker deg en god fredagskveld videre kjære leser ♥

IMG_8518

Kategorier
Hverdagsliv

Avskjed og solnedgang

IMG_8704 (1)

«Jeg klør litt i nesa egentlig. Tror kanskje at det har fått noe brunkrem inni der. Men jeg har liksom ikke så mye tid til å gjøre noe med det nå. Også er jeg litt redd for å gni vekk all sminken om jeg begynner å røre borti der. SÅ jeg får vel bare sitte her og irritere meg over at det svir i nesa. Jeg får kanskje prøve å tenke på noe annet»

Vi står på farten. Planen er å samle sammen en liten gjeng og ha avskjedsfest for Asta. Hun kom en tur til meg i gårkveld, og overnattet til i dag – som er den aller siste dagen før hun flytter til engelsktalende strøk. Vi tok en tur ned på stranden, og Asta tok et lite kveldsbad med klærne på bare fordi det var sommerens sitste mulighet. Siste mulighet i Norge. For i år da. Jeg syntest det var iskaldt å dyppe storetåa nedi det klare vannet, så det holdt i massevis for meg. Men det er faktisk 17 grader fremdeles, påstod en nabo som var ute å fisket sånn på kvelden. Med andre ord holder temperaturen seg ganske godt!

Siden dagen min har vært under gjennomsnittelig interessant, blir det mest bilder i dag – til en forandring. Eller. Det er helt feil. En dag i helsesektoren er aldri kjedelig. Men så har jeg jo taushetsplikt som forhindrer meg å fortelle noe om det. Så du får heller se på solskinnssiden av livet, som jeg så fint fanget med mitt kjære speilreflekskamera i går. Her kommer et lite bildedryss altså –  denne torsdagen i september. Ønsker deg en fin kveld videre kjære du ♥

IMG_8675IMG_8556 (1)

IMG_8685IMG_8713IMG_8714IMG_8709

Kategorier
Hverdagsliv

Deg, meg og Oslo

 

IMG_8398

Du vet det der øyeblikket når du spaserer nedover på Oslo S med dens murbelagte passasjer? Du beveger deg i full fart mot toget i litt for høye heler. Kaffekoppen fra esspressohouse er trygt plassert i hånden, og du er engasjert opptatt med å leke deilig mens du forestiller deg at du er midt i en Hollywood film. En oscarnominert film. Kanskje en vinner til og med. Ok. Garantert en førsteplass.

De selvsikre stegene, og slurken fra denne kaffen skal være stilfull og klassisk. Ingen bevegelser er tilfeldig… Helt til du brått ikke er så alt for flink til å gå i høye heler. Akkurat så lite flink at det er fort gjort å snuble litt. Plutselig er halve kaffekoppen over den lysegrå jakken du har på deg. Kaffelukta borer seg inn i nesa, og du blir dratt litt ned fra den svevende skyen du liker å spasere på. Den som på en urealistisk måte representer virkelighetsoppfatningen din. Alt er sånn det skal være.

IMG_8409IMG_8412 (1)

Jeg befinner meg på toget på vei hjem. Landskap svever forbi. Tenk at jeg var på forelesning i dag! Det var akkurat så kjedelig som det skal være. Ylva er derimot akkurat så engasjert det er fysisk mulig å være. Om du faktisk er litt interessert i sånn filosofi. Hvis du ser bortifra han ene på fremste rad som hadde spørsmål hele tiden da. Han slår henne muligens. Jeg matchet litt mer engasjementnivået til duden et par rader foran. Han satt på en eller annen svensk nettside og bestilte godteri.

Jeg tok toget inn ganske tidlig på på formiddagen sånn at Ylva og jeg kunne ta en tur på kafé og spasere rundt i Oslos gater. Vi måtte jo snakke litt før vi dro videre opp på Blindern. Jeg liker Oslo egentlig. Det har alltid vært en litt eksklusiv aktivitet «å ta en Oslotur» Det til tross for at det på ingen måte er spesielt langt. Det er derimot dyrt nok med kollektiv transport i disse dager. Det skal sies.

IMG_8434IMG_8449IMG_8444

På vei langs Karl Johan ble vi stoppet av et TV-team som skulle ha oss til å svare på noen spørsmål om hvordan vi oppførte oss som sinte – av alle ting. Da måtte jeg fint forklare at meg som sint må oppleves i det aktuelle øyeblikket. Det må rett og slett erfares som en autentisk og levende opplevelse. Det er virkelig ikke noe som kan kopieres eller etterliknes med andre ord. De hadde forståelse for det da. Så jeg slapp å utøve mine geniale skuespilllerferdigheter denne gangen.

Et par steg lenger ned i gaten møtte vi på en representant for dyrevernalliansen. Det er selvfølgelig noe Ylva måtte støtte i og med at hun er engasjert i dyrevelferd. Når man først er vegetarianer synes jeg forresten at man er pent nødt til å go all inn. Så selvfølgelig. Det er egentlig litt for dårlig at hun ikke går i demonstrasjonstog mot pelsindustrien og er nestleder i miljøpartiet de grønne. Men det kommer nok om ikke alt for lenge. Som den kleine bloggeren jeg er, måtte jeg utnytte tiden til å knipse et par bilder mens Ylva fylte ut kontaktinformasjon og sånn.

IMG_8392IMG_8468En vellykket dag det her synes jeg. God tirsdagskveld videre, fine leser 🙂