To know someone by heart


Hei der, og god helg! ❤ 
Alle butikkene i mils omkrets reklamerer med ekstreme tilbud.Black Friday. Samtidig står jeg utenfor døren til svømmehallen for å oppdage at den er stengt grunnet “tekniske feil med dusjene.” Jeg må altså kjøre hjem igjen med svømmebagen min. Shopping skal jeg i alle fall ikke på. Det bestemte jeg ganske fort etter å ha konkludert med at jeg garantert sparer mer penger ved å bli hjemme. 

For dem som klarer å utnytte Black Friday til å kjøpe julegaver, er det jo genialt. Jeg hadde derimot kjøpt minst like mye skrap til meg selv, som jeg egentlig ikke hadde trengt. Så. Her sitter jeg da. I sofaen, og skriver dette. Amelia har lagt det hårete hodet sitt oppå foten min. Pappa gjør et forsøk på å rydde, og i bakgrunnen går litt julemusikk fra PC- en min. Det er ikke noe annet enn julemusikk nå. Jeg er i gang med prosjekt julestemning, med andre ord. 

Hva er liksom greia med disse blomstene? Jeg har brått blitt en blomsteelsker i det siste. Har liksom begynt å se skjønnheten i dem på en måte. De er så vakre, og forteller alle en historie. Jeg fikk i alle fall en fiks idé om at det var mulig å skape litt fotografisk kunst med disse blomstene. Vet ikke helt om jeg kan si jeg fikk til det da. Men stemningsbilder skaper blomster uansett synes jeg. 



• • • • • • • • • • • • • • • • • •


Hello there sweet, sweet you! It is finally Friday!


All the shops are advertising with extreme sales. Black Friday. At the same time, I stand outside the door of the swimming pool to find out that it is closed due to “technical failure with the showers” I have to drive home again with my swimming bag. Even though it makes my heart beat just a few beats faster with just the idea, I just can not go on shopping. I quickly decided that I am guaranteed to save more money by staying at home.

For those of you who manage to use the Black Friday to buy Christmas presents, it is brilliant. It is actually really genius. Me, on the other hand …  I had bought so much useless stuff to myself that I really do not need. Sale is really not my best friend at all. So. Here I sit. On the couch, writing this. Amelia has put her hairy head on my foot. Dad makes an attempt to clean the house, and in the background some Christmas music play from my PC. There is nothing but Christmas music now. I’m in the process of project “Christmas feeling”  in other words.

What is it about all of these flowers? I have become such a flower lover all by a sudden. I have just started to see the beauty of them in a way. They are so beautiful, and each single one tell an unique story. Any way , I had a good idea in my head that it was possible to create some kind of photographic art with these flowers. I do not know if I can say I made it … However, I think flowers make a good mood in the images anyways 🙂

“To know by heart”

Et engelsk utrykk for å kunne noe utenat. Du kan for eksempel si at en sang er lagret i hjertet ditt hvis du kan synge den uten å se på teksten. Jeg kom til å tenke på at det ligger så mye mer i “å ha noe lagret i hjertet” på den måten. Eller. Hva jeg prøver å si er kanskje at det ligger mer i dette uttrykket enn å kunne noe utenat.  For jeg tror det samme gjelder mennesker. Denne hjertekontakten altså. At du kan lagre noen mennesker i hjertet ditt, på en måte. 


Hvilke mennesker kan jeg si at “I them know by heart” ?

Hvilke mennesker føler det om meg?

Jeg tror ikke at det fungerer på en sånn måte at du kan dem utenat, eller vet alt om dem. Men at det finnes mennesker du bare kjenner sånn at du vet hvordan de ville reagert i gitte situasjoner. Du bare har en spesiell kjemi med dem, som du ikke får med alle andre.

Vi har vel alle en liten håndfull med venner som vi kan gå månedsvis uten å snakke med, men når vi møtes igjen flyter samtalen som om vi aldri har vært fra hverandre. Jeg tror kanskje jeg har klart å velge meg noen sånne nære venner som jeg har hjertekontakt med. Uten å helt vite det, faktisk. 

Plutselig våknet jeg opp en dag og hadde noen av de bestevennene, og innså at det ikke er en selvfølge å ha kjemi på den måten. 

Men det er faktisk ikke sånn at man må være bestevenner for å kjenne en hjertekontakt med noen. Kanskje gjelder det mennesker du knapt nok kjenner også? 

For meg dekker «I know you by heart»  at jeg kjenner hjertet ditt på en måte jeg ikke kan beskrive på annet enn at  jeg vet hva det bærer på. Vet hvilke verdier det uttrykker. Dermed forteller det mye om hva du kunne finne på å si og gjøre, og ikke. Det er noe vakkert med det. Det er noe uendelig fint med de vennene du kan si at du har hjertekontakt med dem 





• • • • • • • • • • • • • • • • • •



“To know by heart”

An English expression about remembering. For example, you can say that you know a song by heart  if you can sing it without looking at a sheet with the text. I think that there is so much more in the expression of “To know by heart” Or.  What I am trying to say is that I think the same applies to people. This heartcontact. When you can save some people in your heart, like you just know them in a special way.


What people can I say that I know by heart?

What people feel the same about me?

I do not think it means that you know everything about them. But maybe you know how they would react in given situations. You only have a special chemistry with them, that you do not have with everyone else. We all have a small handful of friends whom we can go for months without talking to, but when we meet again the conversation floats like we’ve never been apart.

I think maybe I managed to get myself some close friends with whom I have a heart contact like that. Without even knowing it. Suddenly I woke up one day and had some of the best friends in the world, and realized that you are not granted to have chemistry with your friends like that.

But I have to say that I do not think  you have to be best friends to know someone by heart. Sometimes the same thing goes with people you hardly know.

To me, “I know you with the heart” covers that I know your heart.  I can not describe that in an other way than knowing what values ​​it expresses. Knowing what you could end up saying, feeling and thinking, and not. There is something beautiful with that kind of heart contact. There is something unique with “knowing someone by heart” 

The meaning behind “hygge”

Let me introduce you to the true meaning of “hygge”  …

❤ 

Så. 
La oss snakke om dette dansk/norske ordet som har tatt verden med storm. “Hygge”

Hygge er et undervurdert ord. Dette var en konklusjon jeg kom til  etter at jeg hadde stått opp, og sett et par episoder med krim, lest et par timer filosofi, og tatt en minimal luftetur med Amelia.

Hygge er å site under dynen i sofaen og se et par episoder til med krim. Drikke en god kopp med te og nyte livet. Ærlig. Dette er en genial oppfinnelse. Lenge leve “hygge”


• • • • • • • • • • • • • • • • • •


So.
Let’s talk about this Danish / Norwegian word that has taken the world by storm. “Hygge”

“Hygge” is an underestimated word. This was a conclusion I came to after I got up and saw a few episodes of crime, read a couple of hours of philosophy, and had taken a very minimalistic walk with Amelia.

“Hygge” is to sit under a blanket on the couch, and watch a couple of episodes more with this Crime series. Drink a good cup of tea, and enjoy life. Honestly. Long live “hygge”



Hygge (/ˈhjuːɡə/HEW-gə or /ˈhuːɡə/HOO-gə)

is a Danish and Norwegian word for a mood of coziness and
comfortable conviviality with feelings of wellness and contentment.

As a cultural category with its sets of associated practices hygge has more or less the same meanings in Danish and Norwegian,

but the notion is more central in Denmark than Norway. The emphasis on hygge 
as a part of Danish culture is a  recent phenomenon,
dating to the late 20th century.



-Wikipedia

Cold hearted roses on my table


Hei der fine! 🙂  God novemberdag. God klokken fire, på vei hjem fra skole og jobb. Og god onsdag. Er det ikke fine roser jeg har på stuebordet om dagen? De er tatt fra hagen. Tenk at de blomstrer så fint fremdeles!

Jeg tror jeg nærmer meg personlig rekord i Pepsi max drikking i dag. Det har gått hett for seg her de siste dagene. Jeg er ikke helt sikker på hva det skyldes, men muligens det gråe været. Det kan man gjerne bruke til å skylde på alt i disse dager. Noen fordeler må man jo ha av å bo såpass langt mot nord i mørketiden.

Jeg startet dagen med å Google hvordan man kunne lære å gråte fake på en realistisk måte. Deretter gjorde jeg et intensivt forsøk på å få til dette i løpet av morgenturen jeg spaserte med Amelia. Jeg fikk det ikke til, men endte opp med å føle meg dritt og trist istedenfor. 

Ellers tenkte jeg ekstremt mye mindre i løpet av denne spaserturen enn jeg pleier. Ikke så rart så opptatt jeg var med å forsøke å gråte … Men det kan rett og slett ha noe med at jeg var i ferd med å få gnagsår på venstre hæl også. Da klarte jeg jo ikke å tenke på noe annet enn det heller. 


• • • • • • • • • • • • • • • • • •

Hi there sweeties! Good November day. Good 4 pm, on your way home from school and work. And good Wednesday. Are they not nice, the roses that I have on the living room table these days? They are taken from the garden. Imagine how they are still flourishing so much!
I think I’m approaching personal record in Pepsi max drinking today. It has been hot here in the recent couple of days. I’m not quite sure what it’s due to, but possibly the gray weather. You may want to blame it for all these days. Some benefits may be due to living so far north in these dark winter days …  ❤ 

I started the day with Googling how to learn to cry fake in a realistic way. Then I made an intense attempt to managing this during my morning walked with Amelia. I did not manage to do it, but ended up feeling sad instead.

 I thought so much less during this walk than I usually do. Not so strange, busy as I was trying to cry … But it can simply be the soar that I was starting to get on my left heel as well.

Nå har jeg altså et munnsår på venstre del av leppen, og et gnagsår på venstre hæl. Med dette skal det nevnes at jeg lenge var sykemeldt på grunn av min venstre skulder, og har tidligere hatt den vestre armen brukket, samt betennelse i venstre hofte. Den eneste logiske konklusjonen å komme til av alt dette er jo at jeg like godt kan kutte meg selv i to. Hvorfor ikke leve livet med kun en høyre side? Kanskje litt upraktisk at det er den venstre siden som inneholder hjertet, men jeg har blitt beskyldt for å være ganske kaldhjertet før. Så kanskje det er like greit å kvitte seg med hele sulamitten. Når jeg først er inne på tanken vurderer jeg å melde meg inn i det politiske partiet høyre i samme slengen … holde meg langt unna land som har kjøring på venstre side, og legge inn et personlig forbud mot å sette meg på noe annet enn høyre side av bussen. 

Neida. Jeg skal ikke kappe meg selv i to. Det fine her er jo at jeg faktisk er helt, helt frisk nå. Med unntak av dette munnsåret da. Men det klarer jeg liksom å leve med. He. He. Det eneste som skal kappes i to her hodet til neste person som befinner seg i mitt nærvær når butikken er tom for Pepsi max. Det var nemlig en traumatisk opplevelse jeg var vitne til et par uker tilbake, som sitter fast klistret til hodet mitt.  Tomme? Har dere hørt på maken?



• • • • • • • • • • • • • • • • • •


Now I have a mouth ulcer on the left part of my lip, and a soar on my left heel. With this, it should be mentioned that I had problems with my left shoulder, and had previously had the same arm broken, and problems with my left hips. The only logical conclusion to come to all of this is that I can as well cut myself in two. Why not live life with only the right side?

Perhaps a bit inconvenient that it is the left side that contains the heart, but I have been accused of being rather cold-hearted before. So maybe it’s just okay to get rid of the whole thing? I also consider signing into the political party “right” … stay far away from countries that have left-hand driving cars, and put a personal ban on sitting on the left side of the bus.

No. I will not cut myself in two. I am actually so happy and thankful that I am compleatley healthy these days. Except that mouth ulcer… but I will survive that I guess, The only thing that is to be cut in two here is the head of the next person who is in my presence when the store is sold out of Pepsi max. That was a traumatic experience I witnessed a couple of weeks ago. It really got stuck in my head. Empty? What is that supposed to mean?  
 


That sky is so grey

img_7259

© Photo by Ylva Friberg

 

Dette mellomstadiet mellom høst og vinter dere.

Æsj.

Slike mørke kvelder. Solen går faktisk ned rett etter klokken tre. Vind og regn. Det er så fryktelig, fryktelig kaldt. Akkurat kaldt nok til at jeg kan finne på å kjøre av veien på grunn av is som har lagt seg i en sving i skyggen. Sånn jeg gjorde for ganske nøyaktig et år siden. Vi får satse på at jeg ikke gjør det i år også da. Det bør nevnes at jeg ikke stoler helt på mine egne bilfører ferdigheter, og dermed vurderer sterkt å la bilen stå de 57 dagene som er igjen før jeg drar til Australia. 

 

• • • • • • • • • • • • • • • • • •

 

This stage between autumn and winter. Dark evenings. The sun actually goes down right after 3 pm here. Wind. Rain. It’s so insane cold. Just cold enough that I can manage to drive off the road because of ice that has fell asleep on the road. That’s what I did just about a year ago. Lets pray that I do not do that this year too. It should be mentioned that I do not rely  on my own drivers skills at all. I honestly consider to leave the car the next 57 days before I move to Australia.

 

img_7263

© Photo by Ylva Friberg

 

Håret mitt er fremdeles litt vått. Det lukter klor. Jeg har vært i svømmehallen. Kjøpte til og med klippekort, og ekte svømmebriller i dag for å se litt proff ut. Det til tross for at fasaden lett forsvinner ettersom det ser mer ut som at jeg holder på å drukne der jeg kaver i vannet. Litt som en katt som er døden nær eller noe sånt. Vel. Jeg øver meg på å svømme riktig, med hodet under vann. Kråling og sånn. Det alle andre lærte på barneskolen bortsett fra meg. Pulsklokken er på. Litt alternativ trening dette her, med andre ord.

Jeg har fått et gigantisk munnsår. Det ser helt enkelt ut som at jeg har tatt restylane i venstre del av underleppen, og latt resten være i fred. Den gigantiske, hovne leppa er så svær at jeg biter i den i forsøk på å tygge knekkebrød. Jeg fatter ikke at noen orker å ha så store lepper med vilje. Dette føles som et levende mareritt, og jeg konkluderer fort med at jeg må leve i isolat de neste dagene til dette har roet seg. Kan ikke akkurat vise meg blant folk som dette.

I selvforakt mot immunforsvaret mitt som lar dette skje, oppstår et akutt behov for å legge inn en innsats for å se litt penere ut. Jeg løper opp på badet, og begynner å rette håret før jeg krøller det. Tenker jeg kan prøve ut noen frisyrer til juleavslutningen vi skal ha i kirken. Den som skal være om ganske nøyaktig fire uker. Jeg kjøpte forresten kjole i går. Jeg tar like godt på den også, sammen med de høye helene, for å se hvordan det kommer til å bli. Helt greit. Var et ganske godt kjøp den kjolen egentlig.

 

• • • • • • • • • • • • • • • • • •

 

My hair is still wet. It has a softly smell of chlorine. I have been to the swimming pool. I even bought swimming goggles today to look like a professional. Even though my swimming is terribly bad. At least I try my best to swim properly, with my head under water. You know. The kind of swimming everyone else taught at primary school except me. My pulse clock is on. This is some alternative training in other words.

I have had a gigantic mouth ulcer. It simply looks like I’ve taken restylane in the left part of my lower lip, and left the rest. The giant swollen lip is so big that I bite into it while trying to chew a crackbread. I do not understand that anyone want to have so big lips on purpose. This feels like a living nightmare, and I quickly conclude with the fact that I have to live in isolation the next few days until this has calmed down. I can not be among people looking like this.

In self-defense against my own immune system that allows this to occur, an urgent need to make a small effort to look a bit more beautiful flows in my mind. I run up to the bathroom, and start to straighten my hair before I curl it. I think I can try out some hairstyles for the Christmas party we are going to have in church. The one that is about four weeks from now. I bought a dress yesterday, by the way. I put it on, along with the heels. Just to see how it looks like. Okay. It was a pretty good buy that dress. It really was.

 

IMG_3637

Uten å huske helt hvilken dag det var, vil jeg anta at det var lørdag eller søndag.Glem det. Det må ha vært lørdag. Klokken hadde tikket godt over midnatt. Jeg var ute og kjørte. Hadde åpenbart vært et sted, og skulle hjem for å sove. På en eller annen måte hadde jeg stoppet bilen på parkeringsplassen. Den som bare er min sånn i nattemørket. Jeg stoppet motoren, og ble liksom sittende der litt. Jeg pleier å gjøre det noen ganger. Når jeg bare tenker litt pause fra alle tanker og følelser som flyter rundt i meg.

Der og da føltes det som en genial idé å skrive en sang. Jeg hylte i vei, og skrev ned noen ord på iPhonen der i bilen. Jeg syntes ideen fremdeles var like genial da jeg kom hjem enda litt senere den natten, og satte meg ved pianoet. Joda. Det ble en sang. En av de om død og fordervelse, som er mine hyppigste temaer når jeg får et kreativt øyeblikk og skriver noe. Jeg var ganske fornøyd faktisk. Med resultatet altså. Så fornøyd at jeg stolt sendte det til Ylva et par dager senere.

Så fikk jeg den dumme ideen med å høre på det jeg faktisk hadde sendt. Da innså jeg at det hørtes veldig mye finere ut klokken 3 på natten, enn i virkeligheten. Bra det bare var til Ylva dette her da.

 

• • • • • • • • • • • • • • • • • •

Without remembering whichever day it was, I would assume it was Saturday or Sunday. Forget it. It must have been Saturday. The clock showed well over midnight. I was out. Driving. Had obviously been somewhere and was going home to sleep. Somehow I had stopped the car in the parking lot. The one who is only mine in the darkness of night. I stopped the engine and was kind of just sitting there a little. I usually do that sometimes. When I just need a break from all the thoughts and feelings that flow around inside me.

Occasionally, it felt like a brilliant idea to write a song. I screamed out some words and wrote them down on my iPhone. I still thought the idea was as brilliant when I came home a little later that night and sat down at the piano. Well. It became a song, indeed. One of those about death and tragedy , which are my most frequent subjects when I suddenly get a creative moment and end up writing something. I was quite pleased indeed. With the result I mean. So pleased that I proudly sent it to Ylva (my best friend) a few days later.

Then I got the stupid idea of ​​listening to what I actually had sent. Then I realized that it sounded much nicer at 3 am  than in reality. Good it was only for Ylva at least.

 

 

A dream that is about to come true

image

So we have actually walked into the fifth day of November already! I never really  welcomed  this month for real. So. Hi November 2018, nice to meet you.

Drømmer. Hvor idiotisk det enn er, har jeg alltid tenkt at jeg må forestille meg dem som noe veldig realistisk. Som om drømmene mine må tilpasses hva jeg er i stand til å få til. Hva jeg kan klare. Jeg ble fortalt en gang at det er viktig å drømme. En oppfordring jeg tok veldig på alvor, trodde jeg da. Problemet var bare at mine drømmer var planlagte til punkt å prikke. Til dato og sted. Inkludert fremgangsmåte, og bruksanvisning.

Helt til jeg innså at det faktisk ikke var det samme som å drømme. For det første skjønte jeg at livet sjelden kan planlegges til punkt å prikke. For det andre forstod jeg at det som i mitt logiske hode virker umulig –  faktisk er mulig.

Poenget med disse drømmene skulle visst være at de nettopp var så ville, heftige og usannsynlige at de kun fant sted i nettopp en drøm. Helt til den dagen de plutselig var virkelighet.

Så jeg begynte å drømme på nytt. Nye drømmer, som ikke var formet av hvordan de burde være. Drømmer om de villeste eventyr. Om alt jeg skal oppleve, og gjøre. Om alle sjansene jeg skal ta, og alt det skal gi meg. Om mennesket jeg en dag skal bli, formet av alle disse fantasifulle opplevelsene. Plutselig var noen av disse drømmene  iferd med å bli virkelighet. I alle fall noen av disse små. Og om det kan begynne i det små, har jeg definitivt troen på at det samme kan skje med disse store. Skal skje faktisk. For disse drømmene er garantert plassert i meg av en grunn. Jeg har innsett det nå.

 

• • • • • • • • • • • • • • • • • •

 

Dreams. I know that it`s stupid, but I have always thought that I must imagine them as very realistic. As if my dreams have to be adapted to what I’m able to by myself. What I can manage to do. I was told once that it is important to dream. An assertion I took really seriously. The only problem was that my dreams were planned to the smallest point. To date and place. Including a detailed procedure.

Until I realized it was not the same as dreaming. First of all, I realized that life can rarely be planned. Secondly, I realized that what seems impossible in my logical head is actually possible.

The point of these dreams would be that they were just so wild, crazy and unlikely that they only took place in a dream. Until the day they suddenly became reality.

So I started dreaming again. New dreams, which were not shaped by how they should be. Dreaming about the wildest adventures. About everything I will experience and do. About all the chances I will take and all that will give me. About the person I will be one day, shaped by all these imaginative experiences. Suddenly, some of these dreams were about to become reality. At least some of these small ones. And if it can start with the small ones, I definitely have the faith that the same thing can happen to those big ones too. Must happen in fact. Because these dreams are guaranteed to be placed within me for a reason. I’ve realized that now.

IMG_3615

Altså. Nittini komma ni – syv – åtte – prosent av vennene mine, og familien vet det allerede. Men jeg har jo ikke sagt det på bloggen enda. Så for å gjøre det fullt offentlig, kommer herved en kunngjøring …

♥ Jeg flytter til Australia i slutten av januar, for å gå et år på bibelskole ♥

Det er en drøm som har ligget på hjertet mitt så lenge, og en dag bestemte jeg meg bare for at jeg skal gjøre det. Jeg er så ekstremt spent, og gleder meg utrolig mye. Jeg er overbevist om at dette er et år der jeg kommer til å vokse som enkeltmenneske, og i relasjonen min med Gud. Et år der jeg får se og oppleve mye nytt, og møte nye mennesker.  Mest av alt er det kanskje det største valget jeg har tatt der jeg forlater alt som heter trygghet, og må stå på egne ben. Det største valget jeg har tatt på grunnlag av en drøm Gud har lagt ned i meg for lenge siden, som jeg ikke turte å tenke på at jeg faktisk skulle fullføre. Men nå gjør jeg det likevel.

Januar, du kan ikke komme fort nok. Du introduserer virkeligheten til en drøm.Med dette vil jeg si. ” Tør å drømme, og følge drømmene dine. Det er faktisk de gærne menneskene som forandrer verden.”

 

 

• • • • • • • • • • • • • • • • • •

 

 

Therefore. Ninety nine point nine – seven – eight percent of my friends, and the family already know. But I have not said it on the blog yet. So to make it fully public, an announcement comes here …

♥  I’m moving to Australia at the end of January, to go a year at Bible school ♥

It’s a dream that has been in my heart for so long, and one day I decided to just do it. I am so extremely excited. I am convinced that this is a year where I will grow as an individual, and in my relationship with God. A year where I get to see and experience a lot new and meet new people. Most of all, it’s like the biggest choice I’ve ever taken where I leave everything, and have to stand on my own two feet. It is also the biggest choice I have ever taken on the basis of a dream God has laid down in me a long time ago, which I did not dare to think I should actually finish. But now I am actually going do it.

January, you can not come soon enough. You really start the journey of experience a dream come true. So with this I will just say:  “Pursue your dreams because it`s the crazy people who actually change the world. “

 

img_7360