Kategorier
Hverdagsliv

Vintage, pumpkin pie, and the first day of snow.

IMG_3488.jpg

«En dobbel americano. Også steamer du havremelk, og heller bittelitt oppå. En centimeter omtrent. » 

Jeg løfter opp den høyre hånden, og sikter tommel, og pekefinger mot å befinne seg omtrent en centimeter fra hverandre. Mannen i kassen får faktisk med seg hva jeg prøver å forklare. Det overrasker meg. Det er faktisk svært sjeldent at en café-ansatt gjør det. I alle fall uten et par oppfølgingsspørsmål. Men det skal jo ikke være så fryktelig komplisert dette her da, tross alt. Jeg får kaffen min, og bærer den med meg bort til et av de ledige bordene.

På ryggen har jeg en veldig tung tursekk. Den høyre armen min er nedlesset av den røde vinterkåpen min og det blåe skjerfet. Hånden i enden av samme arm holder Ylvas blomstrete bag, og min gråe camping-madrass. Dette er egentlig litt hard kost til å være meg kjenner jeg i en litt ubehagelig dirring som danser nedover armen.

Det er den venstre hånden som har privilegiet av å holde den varme lykken.

Jeg setter meg på en av de sorte flettede stolene, og ser utover litt av universitetet. Høstbladene som omfavner hele UiO. Det er gult og rødt overalt.

Jeg var en tur her Istad også, men da var det så mye mennesker. Vi vet jo allerede at mange mennesker på café ikke er det beste jeg vet. Derfor endte jeg opp med en tur på biblioteket først, før jeg nå har beveget meg opp hit igjen. Det er ganske mye tommere nå. Det er en time igjen av forelesningen til Ylva, og jeg skal gjøre mitt beste for å få lest litt jeg også.

 

• • • • • • • • • • • • • • • • • •

 

» One double americano, please. Oh. And, could you just steam some oat milk, and slightly put about one centimeter on top? «

I lift  my right hand up in the air, and aim my thumb and forefinger to be about one centimeter apart from each other. The coffee-shop- dude understands my point. I get my coffee, and carry it with me to one of the available tables.

On my back I have a very heavy bag. My right arm is dressed with all of my red winter jacket, and a blue scarf. The hand at the end of the same arm holds Ylva’s flowery bag, and my gray camping mattress. It is the left hand that has the privilege of carrying warm happiness in a cup.

I sit down at one of the black braided chairs and look out  at the university. Autumn leaves embrace the entire place. It is yellow and red everywhere.

I was a tour here a couple of minutes ago too, but then there were so many people up here. Well. You already know that many people is not the best I know when I am supposed to read. That’s why I ended up with a short trip to the library first, before I moved up here again. It’s an hour left of  Ylva’s lecture, and I’ll do my best to read a bit those minutes that are left.

IMG_3474 2

Vi var på vintagesalg i går. Det er noe dyrt og majestetisk som hviler over ordet «vintage» i hodet mitt. Litt luksus. Sannheten er jo at det egentlig representerer det motsatte. Gjenbruk ville vært mer passende til å beskrive vintageprodukter som har en tendens til å representere svimlende priser.

Kilopris på klær er forresten et genialt konsept. I alle fall når man i tillegg tar ingangspenger. Jeg kan fint fortelle deg at det er lite klær du får for en kilo. Men det var verdt det. I alle fall som den miljøbevisste hippien bestevenninnen min er. Smilet som bredte seg over ansiktet hennes når hun spaserte med hendene fulle av vintagegodbiter i alle de mest grusomme fargekombinasjonene du kan tenke deg. Jeg er overbevist om at hun er født i totalt feil tiår.

 

• • • • • • • • • • • • • • • • • •

 

We were on vintage sales yesterday. I associate something expensive and majestic with the word «vintage.» A little luxury perhaps. The truth is that it really represents the opposite. Re-use would be more appropriate to describe these vintage products that tend to represent staggering prices.

To pay by weigh on the clothes is definitely a genius concept. At least when you also take entry fees. I can tell you that there is not many clothes you get for one kilo. But it was worth it. In any case, that environmentally conscious, hippie of my best friend had a smile spread over all of her face during the entire shopping.  She walked out of there  with her hands full of vintage cloths in all the most cruel color combinations you can ever imagine, and she was so happy. I am convinced she was born in the wrong decade or something.

IMG_3478IMG_3466

Ylvas Pumpkin Pie – oppskriften kommer  på bloggen i morgen 

// Recipie on the blog tomorrow ♥

 

Senere var vi innom en café før vi endte opp med å tar den kvalmende bussen hjem igjen for å spise middag hos Ylvas mor. Ingen ting slår varm, hjemmelaget mat når man er student. Og ingen ting slår en god natts søvn i et varmt hus.

Vi brukte resten av kvelden på å øve til det store bucketlist-stuntet vi har planer om å gjøre i morgen ; spille og synge på gaten. Nå har vi utsatt det så lenge, at det bare må gjøres. Litt synd det er en åpenbaring vi har fått på en av høstens første vinterdager med snø og minusgrader. Men det må jo faktisk skje.

Vi bakte pai til dessert, og våknet opp morgenen etter til snøflak som smeltet idet de traff bakken. Kjære november,  jeg vet at du er på vei. Jeg vet det nå. 

 

• • • • • • • • • • • • • • • • • •

 

We ended up taking the bus home to have dinner with Ylva’s mother. Nothing beats hot and homemade food when you are a student. And indeed, nothing beats a good night’s sleep in a warm house.

We spent the rest of the evening practicing for The big bucketlist- stunt we are planning to do tomorrow; play and sing on the street. Now we have avoided it for so long that it has to be done. It is a little sad that this is a revelation we received on one of the first winter day with snow and minus degrees. But it actually has to happen anyways.

We made pie for dessert, and woke up the morning after to snowflakes melting as they hit the ground. Dear November, I know you’re on your way. I know it now.

 

IMG_3479

 

 

Kategorier
Hverdagsliv

1 t-shirt in equals 2 t-shirts out

IMG_3441 2

Hei der fine du, og god helg! ♥ Jeg har sagt det før, og sier det igjen. Lørdag er min favorittdag i  løpet av uken.  I dag er en av de lørdagene uten så mye planer. Jeg har tenkt å ta dagen litt som den kommer. For noen sees det på som en selvfølge, men jeg er typen som alltid skriver en liste over hva jeg skal gjøre i løpet av en dag. Sånn omtrent hver eneste dag. Det er kanskje litt sært, og det bør vel taes med at jeg sjelden ender opp med å følge listen til punkt og prikke. Men jeg liker å ha oversikt da, over hva jeg må gjøre liksom. Men i dag skal jeg ikke skrive noen liste. Jeg har egentlig ingen spesielle, viktige gjøremål. Derfor skal jeg rett og slett ikke planlegge noe som helst, for det gir en sånn god feriefølelse, og det er så fint noen ganger!

 

• • • • • • • • • • • • • • • • • •

Hi there sweeties. I hope your weekend is awesome so far!  I’ve said it before and I`ll say it again; Saturday is my favorite day during the week. Today is one of those saturdays without so many plans. I want to see what the day brings without planing too much. For some og you, that is basically how you live your entire life. But I am the type of girl that always write a list of what I need to do in a day. It might sound a little extreme, but I almost do that every single day. I should say that I dont`t usually follow the list by every detail,  but I like to have an overview. Just to know what I have to do in a day. Sort of. But today, there will not be any list. I do not really have any special, important goals today. Therefore, I will not plan anything. That gives me a Holliday- feeling, and I really need that sometimes! 🙂 

IMG_3334.jpg

I morgen derimot. Da er planen å dra på vintagesalg med Ylva, hvor de har kilopris på klær! Æ. Hvor genialt er ikke det egentlig? Jeg gleder meg! Håper de har noe fint, men ikke så mye fint at jeg ender opp med å kjøpe alt for mye. He. He. He.

Uansett. Jeg nevner nettopp det fordi … Vintage må da anses som ganske bærekraftig? Klær fra typ tyve år tilbake, som fremdeles er i bruk liksom. Definitivt en god investering i dette forbrukersamfunnet.

Vel. I mitt materialistiske univers … der jeg vier alt for mye tid på å tenke på klær og ting jeg jeg skal kjøpe. Alle de tingene som jeg egentlig ikke trenger altså, har jeg tenkt til å dele en regel jeg herved skal leve etter.

La meg presentere //  «Et plagg inn = to plagg ut» 

 

• • • • • • • • • • • • • • • • • •

 

Tomorrow, on the other hand. The plan is to go to this vintage sale with Ylva! ♥ Wæ. I hope they have something nice, but not so nice that I end up buying too much …

Well. I’m just mentioning that because the hole idea behind vintage must be regarded as quite sustainable. Clothes from  twenty years back, which are still in use! Well. In my materialistic universe … where I spend too much time thinking about clothes and things I’m going to buy. You know. All these things I do not really need; I’m going to share a rule that I’m going to live for from now on.

Let me introduce // «One garment in = two garments out»

IMG_3419.jpg

Ikke særlig originalt. Jeg vet. Men altså. Det er jo faktisk helt genialt. For deg som er litt over gjennomsnittlig god i matematikk, ser du fort at dette må ende opp i minus. Altså. Til slutt sitter jeg igjen med færre klær enn da jeg startet liksom. Det er jo kort fortalt hele poenget.

Jeg må ærlig innrømme at jeg følte jeg hadde gjort nok for miljøet etter et år som Veggis. Men. Det stemmer nå ikke helt. Litt mer innsats burde man legge ned for menneskeheten synes jeg. Med andre ord. Fra nå av skal jeg gi bort to klesplagg for hvert nye klesplagg som på en eller annen måte finner på å spasere inn i klesskapet mitt. Enten til fretex eller noe annet hjelpearbeid, eller noen enkeltpersoner som trenger det. Og det oppfordrer jeg deg til å gjøre også, om du ikke gjør det allerede! For de aller fleste av oss har seriøst for mye klær. Og når du har oppnådd en litt mer moderat mengde, kan du jo endre det til «et plagg inn = et plagg ut. «

Det er viktig å være litt bevisst i dette forbruker samfunnet, og det er tross alt helt unødvendig å ha en haug med klær man aldri bruker. Da er det vel mye bedre at noen andre kan bruke dem? 

• • • • • • • • • • • • • • • • • •

 

Not very original. I know. But then. Indeed, it is really genius. For those who are slightly above average in mathematics, you quickly see that this must end up in minus. Therefore. In the end I’m left with fewer clothes than when I started. So that is basically the whole point.

I must honestly admit that I felt I had done enough for the environment after a year as vegetarian. But. I can manage to make a little more effort  for humanity. In other words; from now on, I will give away two clothes for each new piece of clothing that somehow ends up in my closet. Either for some sort of charity, or just some individuals who need them. And I encourage you to do this too, if you do not have that as a rule already! For the vast majority of us seriously have too much clothes. And once you have achieved a slightly more moderate amount, you can change it to «a garment in = a garment out »

It is important to be a little conscious in this extreme consumer – society, and after all it is absolutely unnecessary to have a bunch of clothes that you never use. Is it not much better that someone else can use them?

 

IMG_3438